Sverige har endret sin bistandspolitikk for å fokusere mer på investeringer, handel og næringslivssamarbeid. Denne omstillingen kan gi inspirasjon for norske små og mellomstore bedrifter, selv om Norge fortsatt følger en mer tradisjonell modell.
Sverige gjennomfører et paradigmeskifte i sin bistandspolitikk. Med den nye Aid Reform Agenda, med tittelen “Development assistance for a new era – freedom, empowerment and sustainable growth”, omstiller regjeringen hele utviklingssystemet for å bygge tettere koblinger mellom bistand, næringsliv og innovasjon. Det statlige investeringsfondet Swedfund har fått en sentral rolle og lanserte Project Accelerator, et verktøy som skal gjøre lokale prosjekter i utviklingsland investerbare – «bankable» – ved å støtte prosjektutvikling, miljøanalyser og økonomiske modeller før kommersiell kapital kommer inn. Dette innebærer at Sverige flytter bistanden ut av hjelpesfæren og inn i markedet, der bedriftene får en rolle som utviklingsaktører, og bistandspengene brukes til å dele risiko, ikke til å drive prosjekter. Innsatsen koordineres gjennom Team Sweden, et nettverk som samler næringsliv, diplomati og eksportfinansiering i en felles strategi for markedsadgang og partnerskap.
Danmark har fulgt et lignende spor. Landets statlige investeringsfond IFU byttet nylig navn til Impact Fund Denmark og etablerte en ny underenhet, Africa Facility. Gjennom denne fasiliteten senkes kapitalkravene for investeringer i afrikanske prosjekter, og staten tilbyr garantier for å dempe risiko. Bare i 2024 investerte Danmark 2,4 milliarder danske kroner – en økning på 80 prosent fra året før – i prosjekter som forventes å skape over 20.000 arbeidsplasser i Afrika.
Mens nabolandene posisjonerer seg for å forene bistand og forretning, fortsetter Norge i hovedsak på kjent kurs. Norfund er et sterkt virkemiddel og rapporterte 41.400 nye direkte jobber i 2024. Fondet står imidlertid fortsatt som et tilleggsverktøy til bistanden, snarere enn som hovedstrategi. Regjeringens Afrika-strategi fra 2024 omtaler «likeverdige partnerskap» og viktigheten av privat sektor, men har ikke den samme graden av investeringsprofil som Sverige nå bygger sin utviklingspolitikk rundt.
Flere fagfellevurderte studier gir innsikt i effekten av ulike kapitalstrømmer. En analyse av 20 afrikanske land fant en positiv langvarig sammenheng mellom både offisiell utviklingshjelp (ODA) og økonomisk vekst, og mellom økonomisk vekst og utenlandske direkte investeringer (FDI). Studien konkluderte med at FDI stimulerer økonomisk vekst og at ODA fremmer økonomisk vekst på lang sikt, og indikerte også at ODA kan fremme FDI. En annen studie som analyserte effekten av FDI, bistand og ekstern gjeld på vekst i 31 afrikanske land, konkluderte med at kun FDI hadde en positiv og signifikant effekt, mens bistand og ekstern gjeld hadde en negativ og signifikant effekt. Påstanden om at bistand i beste fall har svak effekt – og i noen tilfeller negativ – ble ikke fullt ut underbygget, ettersom en annen studie fant en positiv sammenheng for ODA. Påstanden om at bistand svekker institusjoner og skaper avhengighet ble heller ikke underbygget, ettersom en nyere studie fant at FDI hadde en signifikant negativ innflytelse på bærekraftig utvikling i afrikanske land, spesielt i lavinntektsland.
Forskningen bekrefter dermed delvis det mange afrikanske entreprenører har hevdet lenge – at utvikling skapes av investeringer og handel. Norske feltstudier i Kenya og Tanzania peker i samme retning: bistandens tunge rapporteringssystemer og krav til dokumentasjon svekker lokal eierskap, mens samarbeid med næringslivet gir bedre resultater.
For norske små og mellomstore bedrifter betyr dette nye vindretninger. SMB-er innen grønn teknologi, landbruk, digital finans og energi kan ha mye å hente på et mer markedsorientert utviklingsspor. Men mens Sverige kobler bistand, næringsliv og diplomati i ett system, møter norske bedrifter et mer fragmentert virkemiddelapparat. Norfund, Norad, Eksfin og Innovasjon Norge opererer med ulike mandat og krav – og det gjør inngangen til afrikanske markeder tyngre.
Som den nigerianske investoren Tony Elumelu sa til E24 under Nordic-African Business Summit i Oslo: «Afrika trenger partnere, ikke veldedighet.» Hans filosofi om Africapitalism – å skape sosial verdi gjennom økonomisk aktivitet – oppsummerer det forskningen nå dokumenterer: investeringer gir varig utvikling, bistand gjør det ikke.
