Leserinnlegg av Vibeke Stølen, nestleder Norges Gründerforening
Jeg har selv kjent på kroppen hvor brutalt det kan være når konkursen rammer. Man mister ikke bare en jobb Man mister sparepenger, identitet og man har ikke en krone i garantiordninger å støtte seg på. Samtidig skal man ta vare på familie, hus og hjem. Det er en livskrise med stor L.
På verdensdagen for psykisk helse vil jeg som nestleder i Norges Gründerforening gi støtte til alle våre modige gründere. Dere gjør det majoriteten ikke gjør. Dere simpelthen GJØR det. Og vi som vet, vi vet: å være gründer er for de tøffeste blant oss.
Mange hopper av A4-toget fordi drømmen er sterkere enn behovet for trygghet. Mange lever i perioder med minimal eller ingen lønn, i troen på at gjennombruddet snart kommer.
Men uforutsette kriser kan ramme når som helst – etter 5, 10 eller 15 år. En svak kronekurs, skyhøye strømpriser eller fallende kjøpekraft hos kundene kan raskt spise opp marginene. Da er veien kort til at enda et gründerselskap blir en del av statistikken.
Og bak hvert tall finnes et menneske. En familie. Et levebrød.
90 % av alle bedrifter i Norge er mikro- og småbedrifter. Når disse faller, er det ikke bare et organisasjonsnummer som forsvinner, men forsørgerevne, psykisk helse og livskvalitet.
I en slik situasjon så får man konsekvensen av tapt pensjonsopptjening, tapt opptjent egenkapital (sparepenger) og tapt identitet midt i fleisen.
Man trenger ikke mye empati for å forstå at dette påvirker den psykiske helsen til et hvert menneske. Dette er en livskrise med stor L, og man befinner seg i en svært krevende og sårbar situasjon. En svensk undersøkelse viser at 1 av 5 med alvorlige gjeldsproblemer har forsøkt å ta sitt eget liv.
Det er derfor oppsiktsvekkende at vårt samfunn fortsetter å møte mennesker i livskrise med et iskaldt system som:
- Kriminaliserer – gründeren bærer bevisbyrden og må møte i retten for å forklare situasjonen og håpe på at man ikke blir dømt personlig ansvarlig
- Straffer – gjennom ordninger som medfører at gründer / eier står på «bar bakke» ved en konkurs siden man bl.a. ikke omfattes av lønnsgarantiordningen.
- Diskriminerer – gjennom ordninger som medfører at gründer taper fremtidig pensjon (for perioder uten lønnsuttak), til tross for stor arbeidsbelastning, utsatt for stort press og risiko samt at man har vært en nettobidragsyter til AS Norge gjennom å skape verdier og arbeidsplasser.
Vi kan ikke fortsette å møte mennesker i livskrise med et iskaldt system.
Gründere fortjener ikke å bli straffet for å ha skapt arbeidsplasser og verdier.
På Verdensdagen for psykisk helse minner vi om dette:
Gründere trenger ikke bare heiarop når det går bra – de trenger et system som er der for dem når det går galt. Uten gründere stopper Norge.
