På 1970- og tidlig 1980-tallet var New Zealand en av verdens mest regulerte økonomier. Staten støttet landbruket tungt, importkvoter og tollbarrierer beskyttet innenlands industri, og store deler av næringslivet var underlagt reguleringer og statlig eierskap. Samtidig slet landet med høy inflasjon, svak vekst og økende statsgjeld.
Det som fulgte i løpet av få år på midten av 1980-tallet var en av de mest radikale omleggingene i moderne vestlig økonomi.
Utgangspunkt: en økonomi i krise
I 1984 vant Labour-partiet valget under statsminister David Lange. Landet stod i økonomisk krise etter at Storbritannia – New Zealands viktigste handelspartner – hadde gått inn i EU og kraftig redusert sin import av newzealandske produkter.
Den nye finansministeren, Roger Douglas, slo fast at systemet ikke kunne reddes med gradvise justeringer. Løsningen ble et omfattende reformprogram som fikk tilnavnet “Rogernomics”.
Subsidier fjernet
Landbruket, som i tiår hadde vært støttet av staten, ble raskt avviklet fra subsidier. Bønder måtte omstille seg til markedsbetingelser, og mange opplevde en tøff overgangsperiode. På lengre sikt ble sektoren en av verdens mest effektive og konkurransedyktige.
Frihandel innført
Importrestriksjoner, toll og kvoter ble fjernet eller sterkt redusert. Landet åpnet seg for global konkurranse og nye markeder.
Skatteendringer
Skattesystemet ble gjort enklere og flatere. Toppskattesatsen på inntekt ble kuttet fra over 60 % til omtrent 33 %, og selskapsskatten ble redusert kraftig.
Privatisering og deregulering
Statsbedrifter innen transport, telekommunikasjon, energi og bank ble privatisert eller gjort om til kommersielle selskaper. Monopoler ble avviklet, og konkurranse ble innført i sektorer som tidligere var lukket.
Ny pengepolitikk
Sentralbanken fikk uavhengighet, med hovedmål om å bekjempe inflasjon. Dette markerte et brudd med tidligere praksis hvor pengepolitikken ofte ble brukt til å finansiere offentlige underskudd.
Konsekvensene
Overgangen var dramatisk. Mange arbeidsplasser forsvant, og ledigheten steg i en periode. Likevel ble resultatene på lengre sikt tydelige:
-
Inflasjonen ble brakt under kontroll.
-
Statsfinansene ble stabilisert.
-
Landbruk og industri ble mer produktive og eksportorienterte.
-
New Zealand utviklet seg til et av verdens mest åpne og forretningsvennlige samfunn.
Verdensbanken og internasjonale rangeringer plasserte senere New Zealand helt i toppen når det gjelder økonomisk frihet, enkelhet i å starte bedrifter og åpenhet mot handel.
Etterspill og arv
Reformene på 1980-tallet forandret New Zealand grunnleggende. Fra å være en økonomi preget av statlig styring og proteksjonisme, ble landet et av de mest markedsorienterte i OECD.
Selv om debatten om de sosiale kostnadene ved omstillingen fortsatt pågår, regnes New Zealand i dag som et av de nærmeste eksemplene på hvordan en liten stat kan kombinere demokrati med høy grad av økonomisk frihet.
