Leserinnlegg av Vibeke Stølen, nestleder Norges Gründerforening
Regjeringen melder at norsk næringsliv går godt. Norges Banks regionale nettverk viser fortsatt produksjonsvekst, og Wolden Bache forsikrer oss om at økonomien ikke går dårlig. Likevel valgte Norges Bank nylig å sette ned styringsrenten med 0,25 prosentpoeng – et signal som kan tyde på at uværet i horisonten er mer alvorlig enn det som blir sagt.
Samtidig peker konsulenthusenes analyser på at rundt 150 000 jobber kan bli helt erstattet av kunstig intelligens, og at deler av to millioner jobber vil endres dramatisk. KI skaper allerede grunnleggende omveltninger i forretningsmodeller, og en rekke bransjer kjemper nå en innbitt kamp for å overleve.
En av de stille frontlinjene finnes i kultur-, medie- og kommunikasjonsbransjen.Tidligere i september skrev bransjemagasinet Kampanje om en prosjektlederstilling som fikk 850 søkere hvorav mange var overkvalifiserte, inkludert profiler som har skapt filmer, nyhetssaker, bøker, dokumentarer og musikk. Når så mange kreative krefter konkurrerer om én stilling, sier det mye om alvoret i situasjonen.
Den stille krisen
Menon Economics viser til at de kulturelle og kreative næringene domineres av mikrobedrifter og enkeltpersonforetak. Innenfor musikk, litteratur, scenekunst og visuell kunst er frilansandelen særlig høy. Kreative næringer framheves som et område med mange gründere, men lav skaleringsgrad (mange små selskaper som ikke nødvendigvis vokser til større virksomheter). Dette gjør de «uinteressante» som investeringsobjekter og diskvalifiserer dem fra støtteordninger gjennom f.eks. Innovasjon Norge.
Problemet er at denne strukturen gjør at mange faller utenfor sikkerhetsnett og støtteordninger. Selvstendig næringsdrivende har normalt ikke rett på dagpenger. De som rammes hardest blir derfor ikke en del av NAVs ledighetsstatistikk og dermed heller ikke en del av regjeringens og Norges Banks beslutningsgrunnlag når de vurderer tilstanden i norsk økonomi.
Vi står i realiteten i en situasjon der mennesker med tiår med erfaring og kreativ kraft brått mister levebrødet sitt uten at samfunnet egentlig registrerer at det skjer.
Death of a Creator
På BI på nittitallet var Death of a Salesman obligatorisk pensum. I Arthur Millers tragedie klamrer Willy Loman seg til en verden han ikke lenger forstår. Til slutt koster illusjonene ham livet. Det er nærliggende å spørre: Er det slik Norge nå møter kunstig intelligens? Vi trøster
oss med at alt går greit, mens konturene av en perfekt storm allerede tegner seg i horisonten. Hvis kultur- og mediebransjen er et forvarsel, ser vi nå en varig, strukturell endring. Og dersom vi lar denne stille kampen fortsette i det skjulte, risikerer vi å miste en hel generasjon skapere og gründere – mennesker som har bygget karrierer, verdier og kulturarv gjennom tiår.
Handling – nå!
Norge trenger en trygg los i dette paradigmeskiftet. Vi må ha en visjon for hva vi skal leve av i KI-alderen. Derfor ber vi politikerne om strakstiltak:
• Kartlegg krisen i kultur- og mediebransjen: få reell oversikt over de som
rammes.
• Skap trygghet gjennom målrettede skatte- og avgiftslettelser og bedre sikkerhetsnett også for selvstendig næringsdrivende.
• Bygg fremtid ved å satse massivt på etter- og videreutdanning innen KI
og teknologi.
Dette er ikke bare en kamp for kultur og medier. Det er en kamp for Norges fremtidige kulturarv, verdiskaping og velstand. Norge kan ikke risikere en “Death of a Creator”. Nå trengs politisk handlekraft, tydelig retning og visjon.