Innføringen av Norgespris fra oktober 2025 markerer en tydelig overgang fra et konkurransepreget strømmarked til en statlig styrt prisregulering for norske husholdninger. I flere år har norske forbrukere kunnet velge mellom et mangfold av strømleverandører hvor konkurransen har presset både prispåslag og fakturagebyr kraftig ned. Leverandørene hadde i praksis tre parametere å konkurrere på: pris i forhold til spotpris, størrelsen på påslaget per kWh/månedspris, og kvaliteten på digitale tjenester som apper og kundeportaler.
Kampen om kundene førte til at mange selskaper tilbød avtaler der prisen ble satt noen øre under spotpris, iblant med negativt påslag eller kampanjetilbud uten månedsgebyr. Dette gav et aktivt marked der byttefrekvensen var høy, og forbrukere kunne «shoppe» strøm basert på vilkår, informasjon og brukeropplevelse. Ifølge flere leverandører og uavhengige prissammenligningstjenester har dette til sammen presset prisene systematisk ned og styrket konkurransen i markedet.
Med Norgespris vil nå ingen leverandører kunne tilby lavere pris enn den statlige satsen. Prisen låses, og overskridende spotpris refunderes av staten, men dersom spotprisen er lavere, betaler kunde uansett Norgespris – og mister fleksibiliteten til å spare på pristopper og -bunner over døgnet. I praksis gjenstår kun konkurranse på informative apper og kundeservice. For mange var imidlertid selve drivkraften bak bruken av strøm-apper nettopp å flytte forbruk til perioder med lavest mulig strømpris – en mulighet som forsvinner når strømprisen blir konstant gjennom hele året. Dermed reduseres insentivet til å følge med på og optimalisere eget forbruk for personlig gevinst; app-bruken får mer karakter av miljøengasjement enn økonomisk innsparing.
Et aspekt det er grunn til å følge videre, er at Norgespris-ordningen kun gjelder privatpersoner og fritidsboliger. Små og mellomstore bedrifter, ofte organisert som enkeltmannsforetak på privatadresser, vil i visse tilfeller kunne benytte Norgespris. Samtidig åpner den nye ordningen for kreative gråsoner: Hva skjer når bedrift og bolig ligger ved siden av hverandre, eller i samme bygg? Det er forventet at det vil «lånes» privat strøm til næringsvirksomhet, og det er ikke utenkelig at Norge kan se flere improviserte strømkabler mellom privat og næring – slik man har sett i land med svak praktisering av energiregler.
Norgespris gir uten tvil forutsigbarhet, men det markerer også slutten på forbrukerdrevet priskonkurranse, og flere vil nå rette blikket mot Stortinget – og ikke markedet – for å vite hva strømmen vil koste i årene som kommer.
