Foretaksdemografien i Norge forteller en historie om spirende initiativ, men også om tøffe betingelser for å overleve og vokse. Statistikk fra SSB viser utviklingen for aktive, nyetablerte og nedlagte foretak, med et særlig fokus på overlevelse og vekst – både etter næring, størrelse og organisasjonsform. Her er hva tallene sier, og hva vi kan lese mellom linjene.
I andre kvartal 2025 ble det registrert 14 377 nye foretak, en nedgang på 5,8 prosent sammenlignet med forrige kvartal, og på hele 14,2 prosent sammenlignet med samme kvartal året før.
Blant disse nye foretakene var aksjeselskap (AS) 6 214, mens enkeltpersonforetak (ENK) utgjorde 7 711. Nedgangen var størst blant enkeltpersonforetak – her var det en tilbakegang på 21,4 prosent fra forrige kvartal, og 9,9 prosent fra samme kvartal i fjor. Aksjeselskapene hadde en mindre nedgang, på henholdsvis 8,6 % og 1,7 % i disse to målingene.
Dette peker på at veksten i nyetableringer kanskje svekkes, og at enkeltpersonforetakene rammes hardest i denne fasen. Aksjeselskapene ser ut til å være noe mer robuste – men har likevel sin del av nedgang.
Aktive foretak og sysselsetting: Små glimt av fremgang
Når vi ser på aktive foretak og sysselsetting, viser statistikken at i 2023 var det 333 846 aktive foretak med om lag 1 666 599 sysselsatte. Endringen fra året før viser litt av en oppadgående trend i sysselsetting selv om antallet foretak samlet sett faller med omtrent 0,6 prosent.
Næringer som informasjon og kommunikasjon, vann- og avløps- og renovasjonsverk, og bergverksdrift og industri hadde sterkere vekst i antall sysselsatte – noe som tyder på at noen bransjer klarer seg bedre enn andre i dagens økonomiske landskap.
Foretak etter størrelse – hvor skjer veksten?
Foretakene deles i størrelsesklasser etter antall ansatte. De minste – med 0 ansatte eller “ingen rapportering” – utgjør den største gruppen, mens foretak med minst 10 ansatte, selv om de er langt færre, står for det meste av sysselsettingen. Spesifikt har foretak med minst 10 ansatte om lag 1 271 542 sysselsatte i 2023, med en vekst på 2,0 % fra året før. Mindre foretak viser ofte små eller negative veksttall, noe som sier noe om utfordringer med å vokse ut av småskala.
Overlevelse: Hvor lenge står nye foretak seg?
Et svært viktig aspekt ved foretaksdemografien er overlevelse – ikke bare oppstart, men hvor lenge nye foretak lever videre. For alle næringer og alle organisasjonsformer var overlevelsesgraden etter ett år for foretak etablert i 2023 71,3 %. Etter fem år, for de samme foretakene, er denne andelen sunket til 47,8 %.
Men forskjellene mellom næringer er store:
-
For eksempel hadde næringer som omsetning og drift av fast eiendom og forsyning av vann, avløp og renovasjon relativt høy overlevelse – om lag 84,4 % ett år etter etablering for eiendom og nær 83–84 % i vann- og renovasjons-sektoren.
-
I bygg- og anleggsvirksomhet lå ettårsoverlevelse rundt 81,2 %, men femårsoverlevelsen faller markant.
-
Tjenestenæringer som faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting og forretningsmessig tjenesteyting har lavere overlevelse etter flere år.
Også organisasjonsform spiller inn: aksjeselskap har generelt høyere overlevelse enn enkeltpersonforetak, spesielt over lengre tidsperioder.
Vekst: Fra stabil drift til sterk ekspansjon
For de foretakene som etablerte seg for minst 4 år siden og har minst 10 ansatte ved starten, viser statistikken interessant fordeling i vekst vs. nedgang:
-
En betydelig del har stabilt antall lønnstakere (dvs. endringer mellom –9 % til +9 %), mens mange enten opplever vekst eller nedgang.
-
Noen få klarer “høy vekst” (10–19 %) eller til og med “svært høy vekst” (20 % eller mer). Disse høyvekstforetakene er viktige motorer for økonomien – de sysselsetter mange og bidrar til innovasjon og produktivitet.
Denne variasjonen viser at mens mange foretak sloss for å opprettholde status quo, finnes det også dem som lykkes i å vokse raskt – men de er relativt sjeldne.
Hva kan vi lære – og hvilke utfordringer ligger foran?
De samlede tallene fra SSB gir flere viktige lærdommer for både politikkutviklere, gründere og næringslivsinteresser:
Nyetablering alene er ikke nok. Det hjelper lite med mange nye foretak dersom overlevelsen over flere år er lav. Politikk og støtteordninger bør fokusere ikke bare på oppstart, men på hvordan foretak kan opprettholde drift og vokse – gjennom nettverk, kapitaltilgang, kompetanse, markedsadgang og regelverk.
Organisasjonsform og bransje betyr mye. AS‐formen ser ut til å gi større sjanse for overlevelse enn enkeltpersonforetak, særlig over lengre tid. Bransjer med høy teknologisk utvikling eller med relativt stor kapital- og kompetansebarriere kan både være mer utsatt og mer mulighetsrike.
Størrelse spiller inn. Små foretak står for mange av de nye etableringene, men de har ofte utfordringer med å vokse – få ansatte, begrenset omsetning og sårbarhet for markedssvingninger. Foretak med minst 10 ansatte viser i gjennomsnitt bedre vekst og mer stabil sysselsetting.
Vekstforetak er viktige, men sjeldne. De som lykkes i å vokse raskt gjør mye av tungløftet for økonomien – men de trenger gjerne ekstra støtte og gode rammevilkår.
