Statistisk sentralbyrå har nylig lagt frem sine ferske prognoser i «Konjunkturtendensene», og tallene tegner et bilde av en norsk økonomi i bevegelse mellom moderat vekst, lønnsøkninger og fortsatt usikkerhet knyttet til inflasjon og renteutvikling.
Mens den samlede BNP-veksten for Norge i 2025 anslås til kun 0,2 prosent, viser tallene at fastlandsøkonomien utvikler seg betydelig sterkere. Her ligger prognosen på hele 1,9 prosent i 2025, og videre opp mot over 2 prosent i 2027. Det betyr at næringer utenfor olje og gass fortsetter å drive utviklingen. Samtidig er det ventet en viss avdemping mot slutten av prognoseperioden, men retningen er fortsatt positiv.
Inflasjon og lønnsvekst
En viktig drivkraft i husholdningenes økonomi er lønnsutviklingen. Årslønnsveksten i 2025 er beregnet til hele 4,9 prosent, før den gradvis avtar til rundt 3,5 prosent i 2028. Denne veksten styrker kjøpekraften, men kan samtidig skape utfordringer for bedriftenes konkurranseevne dersom produktivitetsveksten ikke holder følge. Inflasjonen viser også tegn til å være på vei ned, med en forventet prisvekst på 3,0 prosent i 2025 og videre ned mot 2,2 prosent i 2026. Den underliggende inflasjonen, som tar bort effekter av avgifter og energipriser, ligger imidlertid fortsatt høyere og peker på et vedvarende prispress i økonomien.
Arbeidsmarkedet
Arbeidsmarkedet fremstår relativt robust. Sysselsettingen øker jevnt, selv om veksttakten avtar noe gjennom perioden. Samtidig faller ledigheten gradvis fra 4,5 prosent i år til 4,1 prosent mot 2028. Dette vitner om en økonomi som i det store og hele er i stand til å absorbere arbeidskraft, selv om veksten ikke er spektakulær.
Boligmarked og renter
Et annet sentralt trekk er utviklingen i boligprisene. Prognosene peker på en oppgang på 4,5 prosent i 2025, men med noe lavere vekst i årene som følger. Rentenivået spiller en nøkkelrolle her. Pengemarkedsrenten anslås til 4,4 prosent i år, før den gradvis stabiliserer seg rundt 3,8 prosent fra 2026. For husholdninger og bedrifter betyr dette at lånekostnadene forblir relativt høye, men uten ytterligere dramatisk økning.
Valutakurs og internasjonale forhold
Kronekursen fortsetter å være svak i 2025 og 2026, målt mot et bredt sett av handelspartnere, før den flater ut i 2027 og 2028. En svak krone kan være gunstig for eksportbedriftene, men gir samtidig høyere priser på importerte varer og dermed en utfordring for både husholdninger og bedrifter.
Usikkerhet og veien videre
Selv om prognosene peker mot en forsiktig bedring, er usikkerheten stor. Internasjonale konjunkturer, energipriser, renteutvikling hos våre handelspartnere og innenlands produktivitetsvekst er alle faktorer som kan rokke ved bildet. Skulle lønnsveksten bli høyere enn forutsett samtidig som inflasjonen ikke faller som ventet, kan pengepolitikken bli strammere enn dagens prognoser legger til grunn.
Konklusjon
Alt i alt viser SSBs konjunkturtall at Norge er på vei inn i en periode preget av moderat, men stabil vekst. Fastlandsøkonomien trekker opp, lønningene stiger mer enn på lenge, og inflasjonen ser ut til å være på vei ned. Samtidig vil et fortsatt høyt rentenivå og en svak krone legge føringer på økonomien. For husholdninger kan dette bety litt bedre kjøpekraft fremover, men også behov for nøkternhet i møte med renteutgifter. For bedrifter handler det om å sikre konkurransekraft i et landskap der lønnsomheten utfordres av både kostnader og internasjonale forhold.
