Internasjonale prognoser peker på at høyere offentlige utgifter kan gi et løft i økonomien. Men det finnes også en bakside: mer statlig pengebruk kan presse opp inflasjonen, holde rentene høye – og i siste instans bety økte skatter for næringslivet.
Globalt bakteppe: Statlige budsjetter som vekstmotor
OECDs Economic Outlook (juni 2025) og IMFs World Economic Outlook (juli 2025) peker begge på at mange land bruker offentlige budsjetter for å holde hjulene i gang. IMF har oppjustert sine vekstprognoser til 3,0 % i 2025 og 3,1 % i 2026, nettopp fordi flere regjeringer stimulerer med større utgifter.
Men OECD advarer samtidig: private investeringer henger etter, og statlig stimulans kan bare dekke over manglende kapitaldannelse en stund. Når staten stadig bruker mer, kan det i verste fall skvise ut privat vekst i stedet for å styrke den.
Inflasjon og rente: den skjulte kostnaden
For små og mellomstore bedrifter er renteutviklingen avgjørende. Økte offentlige utgifter kan holde inflasjonen høyere enn nødvendig. Dermed blir sentralbankene tvunget til å holde rentene høye over lengre tid.
-
Dyre lån: For SMB betyr det dyrere finansiering av investeringer.
-
Lavere kjøpekraft: Inflasjon svekker husholdningenes kjøpekraft, som rammer etterspørselen etter varer og tjenester.
-
Press i arbeidsmarkedet: Når staten pumper penger inn i økonomien, øker konkurransen om arbeidskraft – og SMB taper ofte i kampen mot større aktører.
Høyere skatter i neste omgang
Regningen for økte utgifter må betales. Dersom offentlige budsjetter vokser raskere enn skatteinntektene, ender regningen til slutt hos næringslivet – i form av høyere skatter og avgifter. Det kan undergrave konkurransekraften, særlig for SMB som allerede opererer med små marginer.
Et godt eksempel er hvordan mange land nå diskuterer skjerpede selskapsskatter og nye særavgifter for å finansiere økte velferdsutgifter. Selv om intensjonen er å styrke fellesskapet, risikerer man å bremse investeringene som skaper fremtidens arbeidsplasser.
Norske rammevilkår: en skjør balanse
Norge har en sterk offentlig sektor og høye skatter sammenlignet med mange konkurrentland. Når offentlige budsjetter øker ytterligere, blir det avgjørende at pengene brukes til produktive investeringer – ikke bare konsum.
For SMB er det stor forskjell på om økte utgifter går til infrastruktur, utdanning og digitalisering – som kan styrke verdiskapingen – eller om de går til kortsiktig konsum uten varig effekt.
Når staten er drivmotoren bak økonomisk vekst
Når staten bruker mer, gir det kortsiktig stimulans, men risikoen er at inflasjonen holdes oppe, rentene forblir høye, og skattepresset øker. For SMB kan det bety dyrere lån, svakere etterspørsel og større byrder i fremtiden.
Derfor bør spørsmålet ikke være om staten skal bruke penger, men hvordan. Skal offentlige utgifter bidra til vekst i næringslivet, må de målrettes mot investeringer som bygger konkurransekraft – ikke bare kortsiktig konsum som sender regningen videre til småbedriftene.
