REDAKTØRENS LEDER
I dag kunne vi lese i Finansavisen at store deler av næringslivet er desperate etter at Stoltenberg initierer et bredt skatteforlik, der håpet er å få reduksjoner i kapitalbeskatningen – fortrinnsvis formuesskatten. NHO henger seg på, og tilbyr seg å være bidragsyter til å få dette igjennom. Høyre og FrP er forsiktige åpne for dette, men skeptiske. De er bekymret for at det samlede skattenivået forblir uendret. Det er forståelig at næringslivet ønsker forutsigbart i en virkelighet der Rødt og SV lurer i bakgrunnen. Men spørsmålet er hvor lurt dette er, gitt at forliket får tyngdepunkt til venstre for midtstreken.
Det er ingen hemmelighet at formuesskatten ble et stort tema under valgkampen, og selv om skatten kun rammer syv prosent av befolkningen, er skatten i sin helhet svært skadelig for små- og mellomstore bedrifter over hele Norge, for verdiskapning, innovasjon og utvikling i norsk næringsliv. Mange aktører i næringslivet ba nok til høyere makter om at ikke-sosialistisk side vant valget, siden de til tross for alskens uenigheter, i det minste var samlet rundt å fjerne formuesskatt på arbeidende kapital, dvs maskiner, utstyr, varelager osv.
Valget gikk ikke veien, og nå er Støre avhengig av ytre venstre for å få igjennom sine budsjetter. Dette skaper forståelig frykt blant utallige bedrifter i det ganske land. Personlig har jeg snakket med en rekke daglig ledere etter valget, som nå er oppriktig bekymret for fremtiden. Noen vurderer å gjøre som mange andre; nemlig å flagge ut. Rødt og SV i samlet front fremstår som et skrekk-scenario. Den forrige Støre-regjeringen hadde tross alt sitt tyngdepunkt mot sentrum, der et rekordstort Senterparti sørget for en viss moderasjon. Allikevel opplevde næringslivet økte skatter, økte avgifter, flere reguleringer, mer fiendtlig retorikk og mindre forutsigbarhet. Nå som Senterpartiet har krympet til stålet, og SV og Rødt får reell og økt innflytelse, er frykten til å ta og kjenne på. Dette til tross for Arbeiderpartiets skatteløfte. Et løfte er lett å bryte i politikken.
Stoltenberg har ambisjoner om å invitere til et stort skatteforlik igjen, noe Høyre og FrP avviste blankt før valget. De ønsket ikke å begrave hele skattedebatten rett før den viktige valgkampen. Nå er de litt mer mildere stemt. Men både FrP og Høyre uttalte i dagens Finansavisen at de er skaptiske, all den tid de frykter at det samlede skattenivået vil forbli uendret, eller økt, til tross for at noen lettelser blir gjort på kapitalbeskatningen for næringslivet. Blir et slikt skatteforlik banket igjennom, blir hele debatten parkert i lang tid fremover. Fremskrittspartiet som nå har doblet sine mandater på Stortinget, gikk til valg på å fjerne hele formuesskatten i sin helhet – og dette har åpenbart fenget velgerne. Det ville vært uklokt av dem å akseptere et forlik som samlet sett ikke gir noen lettelser.
Arbeiderpartiet bedyrerer at noe må økes hvis andre ting skal lettes på. Det har ikke falt dem i deres villeste fantasi at det faktisk går an å kutte i andre offentlige utgifter for å finansiere skattelettelser, slik Høyre og Fremskrittspartiet foreslår. Da vil et skatteforlik garantert bety skatteøkninger for noen andre, eventuelt at noen avgifter blir økt. Dette vil kanskje skape noe forutsigbarhet for næringslivet, men vil slå negativt ut for andre grupper.
Jeg er avventende og skeptisk til et bredt skatteforlik på venstresidens premisser, selv om det er fult forståelig at næringslivet ønsker forutsigbarhet. Skal et forlik være hensiktsmessig, må det samlede skattenivået ned. Et håp er at Senterpartiet kan støtte de ikke-sosialistiske partiene på dette, og dermed få en overbevisende tyngde i møte med Arbeiderpartiet og ytre venstre. Det blir spennende å se hvordan det utvikler seg videre.
