I en analyse publisert i september 2025 i nett-magasinet PYMNTS, advarer David S. Evans om at Europa igjen er rammet av det som på 1970-tallet fikk navnet «Eurosclerosis» – en tilstand preget av stivnede arbeidsmarkeder, overdreven regulering og lav vekst. Evans skriver at Europa ikke står foran et dramatisk sammenbrudd, men at kontinentet sakte glir inn i en alvorlig stagnasjon som truer både vekst og konkurranseevne.
Fra selvtillit til krisestemning
For bare kort tid siden ble Europa trukket frem som et forbilde på balansen mellom økonomisk styrke og sosial trygghet. Nobelprisvinner Paul Krugman beskrev i 2024 kontinentet som «i overraskende god form». Bare et år senere, under toppmøtet i Davos, ble tonen en helt annen: Europas situasjon ble omtalt som en eksistensiell krise, og Tyskland – tidligere motoren i EU – ble beskrevet som «kaput». Mario Draghi fulgte opp med en rapport der han slo fast at både bilindustrien og den digitale sektoren sliter, mens kunstig intelligens-revolusjonen skyter fart andre steder i verden.
Fire symptomer på en svekket økonomi
Evans trekker frem fire trekk som kjennetegner Europas nye versjon av Eurosclerosis. For det første jobber europeere langt færre timer enn amerikanere, noe som gir lavere samlet verdiskaping. For det andre preges både husholdninger og bedrifter av en utbredt risikovegring, der kapital parkeres trygt fremfor å investeres i innovasjon. For det tredje er det en dyp skepsis til markedsmekanismer og en preferanse for regulerte løsninger. Og for det fjerde har kontinentet utviklet et regelverk så omfattende at det hemmer snarere enn fremmer nyskaping.
Demografi som tynger
Utfordringene forsterkes av demografiske trender. Europa har i flere tiår hatt fødselstall under reproduksjonsnivået, og i land som Italia er tallene nå nede på 1,2 barn per kvinne. Når arbeidsstyrken krymper, svekkes skatteinntektene og presset øker på allerede kostbare velferdsordninger. Evans peker på at dette skaper en selvforsterkende effekt: færre arbeidstimer, mindre risikovilje og stadig større byrder for de yrkesaktive.
En mulig vei ut
Draghi-rapporten har ført til forslag om å styrke konkurransekraften gjennom enklere regelverk, satsing på oppstartsselskaper og økt investering i ny teknologi. Likevel understreker Evans at løsningen ikke kan være politiske tiltak alene. Europa må gjennom en mentalitetsendring: mer arbeid, mer risikovilje og større tillit til markeder og entreprenørskap. Uten det risikerer kontinentet å sakke ytterligere akterut i den globale konkurransen.
En langsom krise
Evans’ hovedpoeng er at Europas økonomiske krise ikke utspiller seg som et dramatisk fall, men som en langsom og vedvarende svekkelse. Valget om å prioritere fritid og trygghet kan på kort sikt ha gitt høy livskvalitet, men har samtidig undergravd evnen til vekst og innovasjon. Det som en gang var en styrke, kan nå vise seg å være en av Europas største svakheter.
