En ny studie presentert av MIT Sloan avslører at det ikke var pandemiens kaotiske forsyningskjeder som først og fremst tappet lommebøkene våre, men derimot kraftig økt offentlig pengebruk. Forskerne bak analysen mener statlig stimulus var to til tre ganger viktigere enn alle andre faktorer samlet da inflasjonen raste i 2022.
Klart tall: 42 % av inflasjonen skyldtes offentlige pengeoverføringer
Modellen utviklet i studien viser at hele 42 prosent av inflasjonstoppen kan tilskrives statlig pengebruk, mens husholdningenes forventninger til prisutvikling sto for 17 prosent. Renter og rentefrykt forklarer ytterligere 14 prosent – aldri ble økonomisk politikk mer håndgripelig. Det var nettopp denne kombinasjonen av kontantstøtte og subsidier som festet seg som prisskyer i økonomien.
Hvorfor dette overrasker økonomer
Metoden som ble benyttet, er kompleks, men poenget er enkelt: i forskernes skjema registrerer ikke produsentpriser noen tydelig etterspørsels-sjokk fra varer — noe som ville vært typisk ved leveranseavbrudd. Dette taler imot forsyningskjeder som hovedgrunnen og peker i stedet mot finanspolitik-retningslinjenes dominerende rolle.
MIT-forsker Mark Kritzman kommenterer at det er forståelig at staten valgte å stimulere økonomien i en situasjon preget av det ukjente. Det var bedre med overdreven støtte enn risiko for en depressiv virkelighet, mener han. Men resultatet ble en kraftig påskyndelse av prisveksten – og ikke bare en liten effekt, men en «overveldende» en.
Politisk og praktisk betydning – for pengemyndigheter og graderte porteføljer
Rådet til politikere er like tydelig som budskapet er dramatisk: når staten overdrar kroner i gigantiske volum, må sentralbanken stanse sin rentelettere handling – eller risikere at prisveksten løper løpsk. Studien anbefaler at pengepolitiske beslutningstakere bruker slike matematiske metoder for bedre å forstå hvilke drivere som faktisk påvirker inflasjon – ikke bare i dag, men over tid.
Og for investorene finnes det også lærdom: forstå de ulike regimeendringene — fra stabil inflasjon til volatil vekst — og juster porteføljer etter det. Når forventninger om prisoppgang følger i statens kjølvann, blir tidligere spilleregler mindre relevante.
Det vi sitter igjen med: En inflasjon som var like formbar som politisk vilje
Dette forskningsbidraget forteller noe fundamentalt om hvordan politikk — ikke bare markedsmekanismer — kan drive økonomisk realitet. Statsbudsjettets utvidelser i pandemien reddet potensielt oss fra økonomisk tap. Likevel betalte vi prisen i form av høyere priser. Ved å se dette i retrospekt gir det en velkommen påminnelse: inflasjon er ikke en naturlov, men et resultat av politiske og økonomiske beslutninger.
