Ifølge rundskriv 4/2025 fra Norges Bank trer det fra 1. oktober i kraft en ny ordning for hvordan bankenes sentralbankreserver skal styres. Systemet har som mål å holde reservesaldoen i banksystemet på et gjennomsnittlig nivå, samtidig som det gir god ramme for finregulering i pengepolitikken.
Hva er egentlig poenget?
Tanken bak systemet er både enkel og elegant. Bankene får, hver for seg, en kvote – en maksimal mengde innskudd i Norges Bank som lønnes med styringsrenten. All overflødig likviditet utover denne kvoten forrentes til en lavere rente, kalt reserverenten. Dette sikrer at rentenivået i pengemarkedet ligger stabilt nær styringsrenten, akkurat der Norges Bank ønsker den.
To ganger i året – men mer ved behov
Kvotene fastsettes basert på bankenes forvaltningskapital og revideres normalt to ganger i året – hver vår og høst. Totalkvoten, altså den samlede kvoten for alle banker, er satt til 45 milliarder kroner. Samtidig har Norges Bank mål om å holde systemreserven ved omtrent 35 milliarder kroner, med rom for justeringer på pluss/minus 5 milliarder kroner. Dette gir fleksibilitet og sikrer ro i markedet – selv når prognosene slår feil.
Slik virker systemet i praksis
Når statlige innbetalinger og utbetalinger skaper svingninger i banksystemets likviditet, balanserer Norges Bank raskt ut for å holde systemet innenfor målintervallet. Om behovet for reserver overstiger kvoten, tilbys lån. Om reservasjonsnivået er for høyt, trekker banken tilbake likviditet – begge deler skjer via raske markedsoperasjoner, ofte samme dag.
Nytt system, gammel lærdom – men med smartere styring
Overgangen fra det gamle gulvsystemet, der alle innskudd forrentes likt til styringsrenten, til dagens kvotesystem handler om effektivitet og markedsdynamikk. I det tidligere systemet førte overskudd av reserver til svakere insentiver for banker til å handle i interbankmarkedet. Dagens modell fremmer heller omfordeling av reserver, og mer dynamisk styring av likviditet.
Hvorfor bør dette være interessant?
Under overflaten i det tekniske språket finner vi en elegant løsning som gir Norges Bank presise, fleksible virkemidler. Effektiv likviditetsstyring bidrar til stabile penger, mer forutsigbare banktransaksjoner, og et pengepolitisk system hvor myndigheter kan reagere raskt – og moderat – ved uventede svingninger.
