Ifølge SVT Nyheter vil finansminister Elisabeth Svantesson foreslå å halvere den svenske matmomsen fra 12 til 6 prosent i statsbudsjettet for 2026. Tiltaket skal vare fram til 1. januar 2028 og er en del av en gigantpakke på rundt 80 milliarder kroner.
For svenske husholdninger betyr det merkbar lettelse i handlekurven. Men effekten stopper ikke der. Hundretusener av nordmenn som allerede legger helgeturer og storinnkjøp til Strömstad, Charlottenberg og Töcksfors, vil oppleve enda bedre priser. Grensehandelen kan dermed få en ny boom – et forhold norsk dagligvarebransje neppe vil juble over.
Samtidig er prislappen høy: anslagsvis 16 milliarder svenske kroner i 2026 og 21 milliarder i 2027. Derfor ønsker regjeringen at Konkurrensverket skal overvåke at kjedene faktisk lar momskuttet komme kundene til gode, og ikke bare bedrer marginene sine.
At reformen er tidsavgrenset, er en klassisk svensk måte å teste ut store grep på uten å binde fremtidige regjeringer. Men i mellomtiden får både svenske husholdninger – og norske grensehandlere – en gavepakke i handleposen.
Eksempel: Norsk familie på grensehandel etter momsreduksjon
La oss si en norsk familie på fire tar turen til Charlottenberg eller Strömstad for å handle dagligvarer. De fyller bilen med varer for 5.000 svenske kroner – ikke uvanlig når man kombinerer matvarer, mineralvann, snus og smågodt.
- Før momsreduksjon (12 %):Av disse 5.000 kronene er rundt 535 kroner ren matmoms (5.000 / 1,12 * 0,12).
- Etter momsreduksjon (6 %):Den samme handlekurven koster familien ca. 4.730 kroner.
Besparelse per tur: ca. 270 SEK.
Legger vi til at mange norske familier tar flere turer i året – si 5 handleturer – utgjør dette 1.350 SEK spart. Om vi ganger med hundretusener av norske grensehandlere, snakker vi fort om hundrevis av millioner som ikke blir lagt igjen i norske dagligvarebutikker, men i svenske.
