Ifølge flere studier har mange land fjernet formuesskatten fordi den viste seg å være ineffektiv og kostbar – både administrativt og økonomisk. Historiske eksempler fra land som Østerrike, Danmark, Tyskland, Nederland, Finland, Luxembourg og Sverige viser at formuesskatt ofte førte til kapitalflukt, lave inntekter og komplisert verdsettelse av eiendeler.
Kapital som kom tilbake
I Østerrike, som fjernet formuesskatten i 1994, ble avgjørelsen begrunnet med at administrasjonskostnadene var større enn skatteinntektene, og at skatten også var en økonomisk byrde for bedrifter. Tilsvarende argumentasjon finnes i Danmark (fjerning i 1997) og Tyskland (1997), samt Nederland (2001).
Når formuesskatten ble tatt bort, åpnet det seg ofte en vei for økt investering og entreprenørskap, fordi kapital som tidligere måtte skjermes mot skatten i stedet ble tilgjengelig for produktive formål. Skattebyrden lettet, og det ble lettere å allokere ressurser der de skapte mest verdi
Innovasjon får vind i seilene
Flere analyser peker på at formuesskatt kan hemme innovasjon og vekst. Skatten demper insentivene for å ta risiko, investere i nye selskaper eller ekspandere eksisterende virksomheter. Når formuesskatten elimineres, fjernes disse bremsene, noe som igjen skaper grobunn for nye ideer og gründervirksomhet.
Selv om effekten ikke alltid er dramatisk, finnes det konsistente mønstre som viser positive signaler: mer kapital går til nyetableringer, og gründere vil ha større oppside ved å ta risiko.
Mer enn ren vekst – effektiv ressursbruk
Formuesskatt fører ikke bare til kapitalflukt; vurdering av eiendeler er også komplisert og skaper ineffektive oppgjør. Dette er særlig problematisk når skatten legges på illikvide aktiva eller når verdsettelse krever svært detaljert, dyr dokumentasjon.
Ved å fjerne formuesskatten, reduserte land som Nederland og Sverige byråkratiet og frigjorde ressurser som heller kunne brukes der de hadde positiv effekt: i forskning, utvikling, bedrifter og infrastruktur. Samtidig ble kapitalens allokering mer optimal og økonomien mer fleksibel.
Gjennom historiske eksempler og økonomiske analyser ser vi hvordan flere europeiske land opplevde en bedre balanse mellom vekst og innovasjon etter å ha fjernet formuesskatten. Hovedpunktene er:
-
Administrativ byrde ble redusert, og skatteinntektene fra formuesskatt var ofte lave i forhold til ressursbruken.
-
Kapital fløt tilbake inn i økonomien, noe som styrket investeringer og grobunn for gründeraktiviteter
-
Innovasjon fikk et løft gjennom større insentiver til nyskapning og risikovillig kapital.
-
Ressursbruk ble mer effektiv, spesielt når eiendeler var vanskelig å verdsette – skatterollen ble eliminert og byråkratiet lettet.
