I en pressemelding publisert hos NTB kommunikasjon, peker Rune Aale‑Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge, på et tydelig paradoks i norsk næringsliv: Til tross for løfter om forenkling og økt verdiskaping, står byråkratiet fortsatt i veien. Reduserer regjeringen administrative byrder for næringslivet med 30 milliarder kroner, kan det frigjøre ressurser tilsvarende hele 34 000 årsverk – arbeidskraft som heller burde brukes på produksjon og utvikling enn på skjemaer og rapportering.
Byråkrati fratar næringslivet handlekraft
Aale‑Hansen uttrykker en klar frustrasjon: Forenkling har fått beskjedent fokus i valgkampen, og debatten om skattetrykk overskygger ofte utfordringene relatert til rapportering og administrasjon. Ambisjonen om å redusere byrdene med 11 milliarder kroner i inneværende stortingsperiode er ambisiøs – men nå er man kun halvveis, ifølge tall fra Regnskap Norge.
Derfor er det nødvendig at politiske partier handler nå. Løfter om flere hender i viktige sektorer, som skole og helse, må understøttes av tiltak som slipper næringslivet fri til å skape verdier – ikke bremses av unødvendig administrasjon.
Et forenklingsregnskap – veien til reell reform
Regnskap Norge etterlyser et tydelig “netto forenklingsregnskap” som ikke bare viser hva som lettes, men også hvilke nye byrder som innføres. Det er essensielt for å sikre at forenklingsarbeidet har reelt gjennomslag og ikke bare blir symbolpolitikk.
Særlig små og mellomstore bedrifter, som ofte har mindre buffer og mindre rådgivningstilgang enn store konsern, er sårbare for økende krav og nye rapporteringskrav. Eksakt hva en bølge mot reduksjon i byråkrati kan gi av insentiver og vekstmuligheter, illustreres tydelig gjennom tallene: 30 milliarder kroner i spart administrasjon kan faktisk omskapes til 34 000 årsverk – enten i privat sektor eller frigjort kapasitet i offentlig sektor.
Prinsipper som må ligge til grunn
Aale‑Hansen minner om tre sentrale prinsipper som bør prege forenklingsarbeidet:
-
Reguleringer må være tydelig begrunnet, praktisk gjennomførbare og bygge opp under tilliten til regelverket.
-
Nye eller endrede regler må gjennom grundige kost‑nytte-vurderinger, hvor næringslivets konsekvenser pesat veies.
-
Næringsdrivende bør ikke bruke unødig tid på dokumentasjon og rapportering. Dialog med offentlig sektor må foregå digitalt, og helst bare én gang.
Perspektivet regjeringen har oversett
I perspektivmeldingen lagt frem for omtrent ett år siden, identifiserte regjeringen mangel på arbeidskraft som den største utfordringen frem mot 2060 – både i offentlig sektor og i privat næringsliv. Men én løsning manglet helt: forenkling av administrative byrder. Dette er en kortsiktig, men kraftfull mekanisme for å frigjøre arbeidskraft – uten større investeringer, men gjennom smartere styring.
Hvor går veien videre?
For næringslivet, og særlig små og mellomstore bedrifter, hviler mye av håpet i at partiene i valgkampen virkelig tar byrdelette på alvor: At løfter kobles til konkrete planer, og at administrative forenklinger prioriteres like høyt – om ikke høyere – enn skatteletter. Hvis det skjer, står Norge godt rustet til å hente ut både vekst og ny arbeidskraft – i stedet for å kveles av byråkratisk tyngde.
