Nye regler for bærekraftsrapportering er på vei inn i norsk næringsliv. Mens store selskaper får skjerpede krav til åpenhet, jobbes det samtidig med å lage enklere løsninger for små og mellomstore bedrifter. For mange handler dette ikke bare om å følge loven – men også om å bygge tillit i markedet.
Bærekraftsrapportering har de siste årene beveget seg fra å være «fint å ha» til å bli en plikt for stadig flere virksomheter. Bakgrunnen er EUs store regelverk, kalt CSRD-direktivet. Det skal sikre at selskaper rapporterer mer åpent om hvordan de påvirker miljø, samfunn og egen drift.
I Norge er disse reglene nå på vei inn i regnskapsloven. Det betyr at flere norske selskaper må levere en bærekraftsrapport på linje med årsregnskapet. Rapporten skal gi tall og analyser på alt fra utslipp og energibruk til hvordan selskapet jobber med menneskerettigheter og etikk i leverandørkjeden.
– Dette blir en betydelig endring, særlig for større konsern, sier rådgivere i Sticos, et norsk fagmiljø som hjelper bedrifter med regnskap, HR og juridiske spørsmål.
Utsatt frist for mange
Regjeringen har valgt å utsette innføringen for flere grupper av selskaper. De aller største, med over 500 ansatte, startet allerede for regnskapsåret 2024, mens små og mellomstore noterte selskaper får frist til 2028. Dermed får mange litt mer tid til å forberede seg.
– Dette er en lettelse for mange virksomheter. Samtidig er det viktig å huske at kravene vil komme, og at kunder, banker og investorer allerede etterspør denne typen informasjon, påpeker Sticos.
Enklere standard for små og mellomstore bedrifter
For mindre bedrifter kan de nye reglene virke overveldende. Derfor har EU laget et eget «light»-oppsett kalt VSME-standarden. VSME kom i stand fordi EU har fått panikk for sine mange år uten nevneverdig vekst, sammenlignet med blant annet USA – som har vokst 47 prosent i forhold til EU siden 2008. Den gjør det mulig å rapportere på en enklere måte, uten å måtte levere på alle de omfattende kravene som gjelder for store selskaper.
I praksis betyr dette at en mindre bedrift kan bruke en mal eller et digitalt skjema for å rapportere nøkkeldata – som energiforbruk, avfallshåndtering og arbeidsforhold – i stedet for å lage en full rapport etter samme mal som Equinor eller Telenor.
