En ny rapport fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO gir et alarmerende bilde av utviklingen i norske husholdninger. Tallene viser at familiefattigdommen har økt kraftig, og at barnefamilier i økende grad opplever økonomisk utrygghet. Mens tre av fem barnefamilier oppga å være økonomisk trygge i 2021, hadde tallet falt til to av fem i 2022. Denne situasjonen har ikke bedret seg vesentlig i ettertid (SIFO-rapport 7-2025).
Matmangel rammer barn direkte
Særlig bekymringsfullt er funnene knyttet til matsikkerhet. Ifølge SIFO levde barnefamilier gjennom hele 2023 og 2024 med lavere matsikkerhet enn hushold uten barn. Rundt en tredjedel av barnefamiliene rapporterte om marginal, lav eller svært lav matsikkerhet, og for enslige forsørgere var tallet nær 50 prosent.
Det innebærer at titusenvis av barn vokser opp i hjem hvor foreldre ikke har råd til sunn mat, hvor måltider kuttes, og hvor enkelte har opplevd å gå sultne til sengs. SIFO påpeker at matmangel – som lenge har vært sett på som et marginalt problem i Norge – nå har etablert seg som et bredere samfunnsproblem.
Sosialhjelpen strekker ikke til
Rapporten viser også at selv mottakere av økonomisk sosialhjelp ikke har tilstrekkelige midler til å dekke nødvendige behov. Foreldre prioriterer barnas behov så langt det lar seg gjøre, men når budsjettet ikke rekker til, rammer det hele husholdet. Ifølge SIFO henger foreldrenes manglende evne til å dekke husholdets samlede behov direkte sammen med barnas deprivasjon.
Spetalen: Nordmenn er blitt 25 prosent fattigere
Investor Øystein Stray Spetalen har samtidig satt tall på den økonomiske tilbakegangen. Han viser til at en familie som i 2021 hadde 800 000 kroner i disponibel inntekt, i dag reelt sett sitter igjen med bare 550 000. «Nordmenn er blitt 25 prosent fattigere under denne regjeringen,» uttalte han til Finansavisen. Han peker på kombinasjonen av høye renter, svak krone og økende skatter som årsak til at nordmenns kjøpekraft nå er betydelig svekket.
Spetalen kaller dessuten Norges Banks rentekutt i juni for «en ren politisk handling» og mener regjeringen forsøker å overskygge realitetene.
Støre: Tar æren for rentekutt – men tar ikke ansvar for rentehevingene
Statsminister Jonas Gahr Støre hyllet rentekuttet som «gledelig» og viste til regjeringens politikk og ansvarlige lønnsoppgjør som årsak. Men samtidig har han ikke tatt ansvar for de 14 rentehevingene som har presset økonomien til vanlige familier. Kommentatorer i VG og Nettavisen peker på at regjeringen forsøker å fremstille en positiv fortelling i kontrast til den realiteten folk opplever i hverdagen.
Et gap mellom virkelighet og politikk
SIFO dokumenterer at hver tredje barnefamilie nå lever med usikker tilgang til mat, og at halvparten av enslige forsørgere opplever matmangel. Samtidig hevder regjeringen at politikken bærer frukter.
Kontrasten er tydelig: mens statistikken viser barn som legger seg sultne, fremhever regjeringspartiene et rentekutt som et tegn på fremgang. For familiene som rammes, er det liten tvil om hvilken virkelighet som føles mest virkelig.
