KOMMENTAR
De som lurte kunne bare ringt oss i DinBedrift. Vi har aldri hatt tro på rentekutt – og vi mener også at kuttet i juni var feil. Resultatet så vi i juli, da inflasjonen igjen tok seg opp.
Rentetoppen og spådommene
Styringsrenten nådde toppen på 4,50 prosent i desember 2023. Siden den gang har spådommene om kutt kommet tett, og dette er bare noen få av spådommene:
- Markedet (høsten 2024): opp mot fem kutt.
- Norges Bank (desember 2024): to kutt – mars og desember 2025.
- Sentralbanksjefen (februar 2025): tre kutt, ned til 3,75 prosent.
- DNB Carnegie (august 2025): to kutt innen april neste år
- Nordea Markets: ett kutt, til 4,0 prosent – andre ganger ingen kutt i det hele tatt.
- SEB: fire kutt, ned mot 3,50 prosent.
- SSB: hele fem kutt, med rente på 3,25 prosent i 2026–27.
Vår vurdering
Vi tror ikke på rentekutt før enten:
- det skjer et betydelig økonomisk tilbakeslag i USA (som kan tvinge frem rentereduksjoner globalt),
eller
- statsbudsjettet for 2026 blir vesentlig mer moderat.
Problemet er at statsbudsjettet for 2025 i realiteten er mer ekspansivt enn staten selv oppgir. Staten trekker fra inflasjonen i sine beregninger, noe vi mener er monetaristisk feil. Våre analyser viser at pengebruken økte med over 7 prosent, langt mer enn produktivitetsveksten. Dermed skapes et press i økonomien som nødvendigvis driver inflasjonen opp.
I et slikt scenario er det bare én ting som kunne kompensert: en renteheving på ytterligere 0,5–1 prosentpoeng. Men det våger ikke sentralbanksjefen, av hensyn til norske husholdninger og deres gjeldsbyrde.
Europa viser forskjellen
Mens Norge har valgt et ekspansivt statsbudsjett, har EU-landene i større grad holdt igjen. Resultatet der er en sentralbankrente på om lag 2 prosent.
