I et nytt Staff Memo fra Norges Bank, skrevet av spesialrådgiver Tom Bernhardsen i Markedsavdelingen, forklares det hvordan banker faktisk skaper penger – og hvorfor mange tradisjonelle forklaringer på bankenes rolle i økonomien ikke holder mål. Utredningen, med tittelen «Ulike teorier for pengeskaping – SI-diagrammet i en monetær økonomi: Den monetære økosirk» (2025), tar et oppgjør med utbredte misforståelser i både lærebøker og offentlig debatt.
Penger skapes – og slettes
Det grunnleggende poenget i Bernhardsens analyse er enkelt, men likevel ofte oversett: Når banker gir lån, skapes penger. Når lån tilbakebetales, slettes penger. Disse pengene er det vi kjenner som kontopenger – bankinnskudd på konto – og utgjør det viktigste pengemengdeaggregatet, M1. Bankene er derfor ikke bare mellommenn som videreformidler innskudd fra en kunde til en annen, men aktive skapere av penger.
Tre teorier – bare én riktig
Gjennomgangen viser at tre ulike teorier har preget økonomifaget:
-
Den pengeskapende teorien, som slår fast at banker skaper penger når de gir lån.
-
Formidlerteorien, som hevder at banker bare videreformidler sparing fra én kunde til en annen.
-
Multiplikatorteorien, som forklarer pengeskaping gjennom sentralbankens reserver og reservekrav.
Bernhardsen konkluderer klart: I en moderne monetær økonomi er det den pengeskapende teorien som er korrekt. Banker kan skape sin egen finansiering ved å utstede lån, noe som skiller dem fra andre finansinstitusjoner, som fond, som faktisk bare er rene formidlere.
Risikoen bankene påtar seg
At banker kan skape penger «med et tastetrykk» betyr likevel ikke at de gjør det ubegrenset. Utredningen peker på at bankenes virksomhet alltid innebærer likviditetsrisiko og kredittrisiko. Når innskudd flyttes mellom banker, må reservene følge med, og bankene risikerer å stå uten nok reserver til å dekke kundenes behov. Derfor tilpasser bankene balansen sin gjennom tidsinnskudd, obligasjonsutstedelser og streng risikostyring. I tillegg setter myndighetene rammer gjennom kapitalkrav og likviditetskrav.
Historiske perspektiver
Interessant nok viser Bernhardsen at forståelsen av bankenes rolle har gått i bølger. Store økonomer som Wicksell, Schumpeter og Friedman fremhevet bankenes penge- og kredittskapende rolle. Men i etterkrigstiden ble banker i større grad beskrevet som formidlere, blant annet gjennom det tradisjonelle «S-I-diagrammet» i lærebøkene, der sparing antas å være en forutsetning for investering. Ifølge Bernhardsen er dette en feilaktig overføring av logikken fra en bytteøkonomi til en moderne pengeøkonomi.
Hvorfor dette er viktig
Forståelsen av hvordan penger faktisk skapes, har stor betydning. Hvis man tenker at banker bare formidler innskudd, undervurderer man både bankenes makt og sårbarheten i det finansielle systemet. Hvis man derimot erkjenner at banker skaper penger når de gir lån, forstår man bedre hvorfor regulering, likviditetsstyring og tillit er avgjørende for økonomisk stabilitet.
Kilde
Denne artikkelen er basert på Norges Bank Staff Memo 9/2025, «Ulike teorier for pengeskaping – SI-diagrammet i en monetær økonomi: Den monetære økosirk», skrevet av Tom Bernhardsen, spesialrådgiver i Markedsavdelingen i Norges Bank. Synspunktene er forfatterens egne og representerer ikke nødvendigvis Norges Banks offisielle syn.
