Til tross for økende bekymring rundt ultraprosessert mat og et tydelig krav fra norske forbrukere om merking, har norske myndigheter så langt ikke innført noen tiltak som adresserer dette direkte. I flere andre land brukes merking ikke bare som helseinformasjon, men også som et virkemiddel i markedsføringen av sunnere produkter. Norge står foreløpig på sidelinjen.
Norske myndigheter har verken innført en offisiell merkeordning eller formulert kostholdsråd som advarer mot ultraprosessert mat. Systemer som Nutri‑Score, som er tatt i bruk i flere europeiske land, har ikke fått gjennomslag her. I offentlige dokumenter nevnes begrepet «ultraprosessert» knapt, og helsemyndighetene viser i stedet til generelle kostholdsråd. Helsedirektoratet har riktignok arrangert fagkonferanser og vist interesse for temaet, men så langt har det ikke kommet noen konkrete forslag om endringer i regelverk eller anbefalinger. Presset fra både forbrukere og fagmiljøer er likevel økende.
Dette presset ble tydelig formulert i juni 2025, da analyseselskapet Opinion publiserte en omfattende forbrukerundersøkelse. Den viste at hele 72 prosent av nordmenn forsøker å unngå ultraprosessert mat, og at 30 prosent allerede har redusert sitt inntak av ferdigpakket mat. Et klart flertall ønsker en tydelig merkeordning som kan hjelpe dem med å identifisere slike produkter i butikkene. Undersøkelsen føyer seg inn i en global trend: En studie fra 33 land viser at 37 prosent av verdens befolkning har redusert sitt inntak av ultraprosessert mat det siste året.
I land der merking allerede er innført, ser man at det ikke bare fungerer som helseinformasjon – det har også vist seg å være god markedsføring. Erfaringene fra Nederland og New Zealand er tydelige eksempler på dette. I Nederland førte innføringen av Nutri‑Score til at rundt 20 prosent av produsentene valgte å endre oppskriftene sine for å oppnå bedre karakterer på skalaen – fra D og E til A eller B. Det innebar blant annet mindre sukker, salt og mettet fett. Disse endringene ble brukt aktivt i markedsføringen for å fremheve produktene som sunnere valg.
I New Zealand har lignende merkeordninger ført til betydelige reformuleringer. Enkelte frokostblandinger fikk redusert saltinnholdet med over 60 prosent, og dette ble brukt som et konkurransefortrinn i kommunikasjonen med både forbrukere og myndigheter. Mange produsenter har dermed begynt å bruke helserelatert merking som et kvalitetsstempel – særlig når produktene tilfredsstiller krav om lavt innhold av sukker, salt og fett. Erfaringene viser at merking ikke nødvendigvis går ut over salget, men tvert imot kan bidra til å styrke merkevaren hos helsebevisste kunder.
Flere land har gått langt i å innføre tiltak mot ultraprosessert mat. Brasil var tidlig ute og innførte allerede i 2014 nasjonale kostråd som fraråder ultraprosessert mat, basert på det såkalte NOVA-klassifiseringssystemet. Rådene fremhever naturlige og minimalt bearbeidede råvarer og advarer mot sterkt prosesserte produkter. Canada, Qatar og Belgia har også tatt inn vurderinger av ultraprosessert mat i sine kostholdsanbefalinger. I Canada anbefales det blant annet å lage mer mat fra bunnen av og unngå ultraprosesserte matvarer.
Chile har innført obligatorisk advarselsmerking på produkter med høyt innhold av sukker, salt eller fett. Disse merkene, svarte åttekantede symboler på forsiden av emballasjen, har hatt betydelig effekt. Salget av slike produkter har falt kraftig, og mange produsenter har endret innholdet for å unngå merket. Andelen ultraprosesserte matvarer med høyt sukkerinnhold falt fra 80 til 60 prosent, og natriumrike produkter fra 74 til 27 prosent. Inspirasjonen fra Chile har ført til lignende tiltak i Mexico, Peru, Uruguay, Colombia, Argentina og Ecuador, der merking har bidratt til både endringer i forbrukeratferd og reformuleringer av produktene.
I Europa har flere land tatt i bruk Nutri‑Score, en frivillig merkeordning som vurderer produktene etter farge og bokstav, fra grønn A til rød E. Merket vurderer ikke prosesseringsgrad direkte, men en stor andel ultraprosesserte produkter havner i kategoriene D og E, og gir dermed forbrukerne en indirekte pekepinn. Nutri‑Score er nå anbefalt i blant annet Frankrike, Tyskland, Nederland, Spania og Belgia.
Også Verdens helseorganisasjon (WHO) har løftet saken. I 2024 gikk WHO ut med en sterk anbefaling om å merke ultraprosessert mat, som en del av den globale strategien mot ikke-smittsomme sykdommer. Organisasjonen oppfordrer alle medlemsland, uavhengig av økonomisk nivå, til å innføre obligatorisk merking.
Etter hvert som internasjonalt press og forbrukerbevissthet øker, gjenstår spørsmålet: Hva vil Norge gjøre? Norske myndigheter har hittil valgt å avvente. Men dersom man legger forbrukerundersøkelsen fra Opinion til grunn, vil en merkeordning bli godt mottatt i det norske markedet. Erfaringene fra utlandet viser samtidig at slike tiltak kan gagne både folkehelsen og næringslivet. For små og mellomstore produsenter i Norge kan merking også bli et konkurransefortrinn. De som er tidlig ute med å utvikle produkter, til og med før det kommer krav fra myndighetenel, kan posisjonere seg tydelig i et marked der forbrukerne blir stadig mer bevisste.
