Norge flyter på vannkraft – men ikke på lave priser
Ifølge tall fra SSB produserte Norge mer strøm i 2024 enn noe år tidligere. Hele 157,1 terawattimer ble generert, en økning på 2,1 prosent fra året før. Vannkraft sto alene for 89 prosent av produksjonen, med vindkraft på 9,3 prosent og sol- og varmekraft på resten. Med andre ord – Norge badet i strøm. Likevel opplevde mange næringsdrivende at strømregningen fortsatte å vokse. Hvordan henger det sammen?
Eksportmaskinen går for fullt
Mye av svaret ligger i de utenlandskablene som binder det norske kraftmarkedet til Europa. I 2024 eksporterte Norge hele 33,1 TWh strøm, samtidig som vi importerte 14,7 TWh. Nettoeksporten havnet dermed på 18,4 TWh – og trenden har vært stabil siden 2010, med kun ett unntaksår. Når vi eksporterer store mengder kraft til høyere priser på kontinentet, presser det opp prisnivået også her hjemme. Norske små- og mellomstore bedrifter konkurrerer dermed i praksis om strøm med europeisk industri – til europeiske priser.
Strøm nok til alle – men ikke til lavpris
SSBs statistikk viser at vannkraftproduksjonen i juli 2025 alene var på hele 10 809 GWh, en økning på 6 prosent fra samme måned i fjor. Likevel uteblir prisfallet som naturlig burde følge økt tilbud. Vindkraften falt med nesten 30 prosent i samme periode, og bidraget fra solkraft – selv om det økte med nesten 50 prosent – er fortsatt beskjedent. Med andre ord: selv i perioder med rikelig kraftproduksjon presses ikke prisene ned slik man skulle forvente i et rent nasjonalt marked.
Industrien taper terreng
Det er ikke bare husholdningene som rammes. Den kraftkrevende industrien, som tradisjonelt har vært bærebjelken i norsk verdiskaping, hadde i 2023 et strømforbruk på 35,9 TWh – en nedgang på 7,2 prosent fra året før. Dette er det laveste nivået på et tiår. Selv om andre næringer som informasjon og kommunikasjon økte sitt forbruk kraftig, er det vanskelig å se for seg at Norge kan erstatte tapte arbeidsplasser i industri med datasentre og serverparker alene.
Et varsko til politikerne
Tallene fra SSB viser at Norge har et betydelig kraftoverskudd, men at strømprisen i økende grad påvirkes av internasjonale forhold. For norske bedrifter betyr det at prisene i stadig mindre grad reflekterer innenlandsk produksjon og tilgang, og i større grad bestemmes av markedene vi er koblet til gjennom kablene. Dette skaper en ny virkelighet for næringslivet, som må forholde seg til mer uforutsigbare og svingende kraftkostnader.
Utviklingen i eksport, prisnivå og industrielt forbruk aktualiserer en viktig debatt om balansen mellom innenlandsk behov og internasjonale forpliktelser. Hvordan denne balansen håndteres politisk og regulatorisk, vil kunne få stor betydning for rammevilkårene til norsk næringsliv i årene som kommer. For mange bedrifter blir derfor energipolitikken ikke bare et spørsmål om klima og produksjon, men også om forutsigbarhet og konkurransekraft.
