En fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå, utarbeidet av Erik Fjærli, Ida Aarrestad Nygård og Marina Rybalka, tegner et bekymringsfullt bilde av utviklingen i norske vekstforetak fra 2005 til 2023. Analysen viser at Norge har hatt en nedgang i andelen høyvekstforetak sammenlignet med andre europeiske land. Høyvekstforetak – definert som selskaper med en gjennomsnittlig årlig vekst i sysselsetting eller omsetning på over ti prosent over en treårsperiode – er viktige for å drive fram ny sysselsetting, innovasjon og verdiskaping.
Mens flere av våre naboland, spesielt Sverige og Danmark, har hatt en markant økning i slike bedrifter, har utviklingen i Norge gått i motsatt retning. Dette innebærer at Norge i dag har en lavere andel høyvekstforetak enn flere sammenlignbare europeiske økonomier, og bidraget disse selskapene gir til total sysselsetting og verdiskaping i norsk næringsliv har vært synkende over tid.
Økt støtte – uten flere scaleups
Rapporten understreker også et annet paradoks: Til tross for at den offentlige støtten til innovasjon har økt betydelig de siste ti årene, har dette ikke resultert i en tilsvarende økning i antall scaleups – etablerte vekstforetak som har klart å passere oppstartsfasen og oppnå betydelig vekst. Særlig gjelder dette modne scaleups, som ofte er de mest verdiskapende.
Dette reiser spørsmål om hvorvidt virkemiddelapparatet treffer godt nok. Selv om støtteordningene bidrar til å fremme innovasjon i mange små bedrifter, kan de være for lite målrettet mot selskaper som har potensial til å skalere opp raskt og konkurrere internasjonalt. Rapporten peker også på at familieeide investeringsselskaper fortsatt er de viktigste eierne i vekstforetak, mens fond, finansielle konsern og offentlige investorer spiller en mindre rolle.
Behov for mer enn penger
Funnene utfordrer antakelsen om at økte bevilgninger alene kan styrke vekstkraften i norsk næringsliv. Forfatterne peker på at andre faktorer som tilgang til kvalifisert arbeidskraft, kompetanse innen internasjonalisering og langsiktig kapitaltilgang ofte er avgjørende for om en lovende oppstartsbedrift klarer å ta steget til å bli en scaleup.
Dersom Norge skal snu den negative trenden og gjenvinne en sterk posisjon i Europa, må politikkutformingen i større grad tilpasses virkeligheten for bedrifter med høyt vekstpotensial. Det kan innebære å prioritere færre, men mer målrettede satsinger, å forenkle tilgangen til kapital for vekstselskaper og å sikre bedre rammevilkår for rekruttering av kompetanse fra både inn- og utland.
