UKENS LEDER
Det er forfriskende å se at deler av norsk akademia går så hardt imot formuesskatten. I E24 på lørdag kunne vi lese at finansprofessor Karin Thorburn ved NHH gikk knallhardt ut mot den ødeleggende formuesskatten. Kanskje dette kan bidra til en bredere debatt rundt hvorfor staten aktivt ødelegger for norsk eierskap?
«Vi vet jo at Sovjetunionen ikke fungerte. Hvor langt skal man gå?» uttalte Thorburn til E24 og satte dermed tonen for hennes videre kritikk av formueskatten. Herlig! Ifølge E24 «snakket hun seg varm» om hvordan formuesskatten tømmer norsk næringsliv for investeringsevne, nyskapning og hindrer gründerspirer. Hun påpekte også at dette regimet gir en stor fordel for utenlandske eiere og potensielle kjøpere, som ikke blir rammet av skattene. Hennes uttalelser vedrørende dette går rett inn i skattedebatten som er en viktig del av valgkampen. Høyre, KrF og Venstre vil fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, mens FrP ønsker å fjerne hele formueskatten en gang for alle. Det som er sikkert hvis det blir borgerlig flertall, er at formuesskatten på arbeidende kapital blir fjernet – og det er en meget god start, for det er mange små- og mellomstore bedrifter som lider under den skatten.
Dette understreker Thorburn også i reportasjen til E24. Hun viser til bedrifter som bruker anlegg og maskiner som er helt essensielle i driften av virksomheten, men dette regnes som formue og skattes av. Selv har jeg hørt mange historier fra gründere som har blitt nødt til å betale hundretusenvis av kroner i formuesskatt på penger de har fått av en investor, før de har tjent et eneste øre. Dette har ført til at stadig flere gründere og norske bedriftseiere i større grad flytter til utlandet, og dermed forsvinner det norske eierskapet ut av landet bit for bit, og vi blir sittende igjen med en gigantisk offentlig sektor som fortsetter å ese ut i alle retninger. I skrivende stund er 31 prosent av arbeidsstyrken ansatt i offentlig sektor – det høyeste blant alle OECD-land. Hvis utviklingen fortsetter i den retningen, vil skattebyrden fordeles på stadig f’ærre hoder.
Retningsvalget vi står ovenfor i dette valget, er derfor av en såpass grunnleggende natur at det ikke kan understrekes mange nok ganger. Får vi borgerlig regjering, er vi helt sikre på at formuesskatten på arbeidende kapital i det minste blir fjernet. Blir det rødgrønt flertall, vil regjeringen Støre bli nødt til å belage seg på stemmene til Rødt. Rødt og SV i felleskap kan få en oppslutning på tilsammen 12-15 prosent og vil få en enorm tyngde bak sine skattekrav ovenfor Støre. Da hjelper det ikke at Arbeiderpartiet har garantert at dagens skatteregime blir værende. Han må forhandle med både SV og Rødt for å få sine fremtidige budsjetter til å gå opp. Og da kan jeg vedde en god slump penger på at formueskatten vil øke ytterligere. Dette er tross alt mer spiselig for venstresidens velgere enn at inntektsskatten eller andre avgifter økes.
Gerhardsen sa i et intervju med NRK i 1961 at «ingen kunne få kake, før alle hadde fått brød» for å beskrive situasjonen da landet måtte gjenreises etter krigen. Det var nok en fornuftig tankegang, men nå er vi i en situasjon der færre og færre baker brødet og staten som spiser kake. Og den kaken er det du som betaler for.
