Ifølge en rapport utarbeidet av Partisia står den skandinaviske telekombransjen overfor en voksende flaskehals: mengder av verdifulle data som ikke blir brukt fordi lovgivning, teknologiske begrensninger og manglende tillit hindrer effektivt samarbeid. Rapporten, med tittelen Time to Break the Telecom Bottleneck, retter søkelyset mot hvordan norske operatører kan møte økt svindel, skjerpede regulatoriske krav og høyere kundekrav – uten å bryte personvernet eller risikere konkurransesensitive opplysninger.
En bransje under press
Teleselskaper i Norge og resten av Norden har lenge vært ledende innen infrastruktur og digital tjenesteleveranse, men utfordringene tårner seg nå opp. Svindel blir stadig mer sofistikert og skjer ofte på tvers av landegrenser. Samtidig setter både GDPR og nasjonale lover strenge begrensninger på hvordan data kan brukes og deles, også internt mellom avdelinger. Kundene ønsker stadig mer personaliserte tjenester, men er lite villige til å gi fra seg data, og nye konkurrenter – særlig skybaserte og digitale aktører – presser marginene med mer fleksible og strømlinjeformede driftsmodeller.
Når samarbeid ikke skjer – selv om alle ønsker det
Partisias rapport understreker at nær sagt alle i bransjen er enige om én ting: bedre bruk av data kunne ha løst mange av problemene man står overfor. Likevel skjer ikke samarbeidet i praksis. Det er ikke viljen som mangler, men rammene. Juridiske barrierer gjør det nærmest umulig å dele sensitiv informasjon – selv når formålet er å bekjempe svindel eller forbedre nettkapasitet. I tillegg er det en grunnleggende tillitsutfordring mellom konkurrenter, som frykter at samarbeid kan føre til datalekkasje eller strategisk utnyttelse. Og selv når samarbeid vurderes, bremses det ofte av tunge godkjenningsprosesser fra juridiske, tekniske og sikkerhetsmessige instanser. Dette fører til at potensielt verdifulle initiativ strander før de får begynt – eller blir så forsinket at de mister relevans.
Teknologi som muliggjør samarbeid uten datadeling
Partisia fremmer i rapporten en løsning basert på ny kryptografisk teknologi, særlig Multi-Party Computation (MPC) og Confidential Computing. Dette er teknologier som gjør det mulig å analysere data på tvers av aktører – uten at noen ser eller overfører rådata. Analysen skjer kryptert, og alt logges, dokumenteres og kan ettergås. For telesektoren betyr dette at selskaper kan samarbeide om svindeldeteksjon, infrastrukturplanlegging og personaliserte tjenester uten å gå på akkord med verken personvern eller konkurranselovgivning.
Et konkret eksempel er muligheten til å avsløre syntetisk identitetssvindel, der samme abonnementsdata misbrukes på tvers av operatører. Dette er svindel som ofte bare kan oppdages dersom flere aktører ser mønsteret i fellesskap – noe som altså nå kan gjøres uten å dele personopplysninger. Også planlegging av nettverksoppgraderinger kan optimaliseres, særlig i distriktene, ved at operatører deler ytelsesdata i sanntid og koordinerer investeringene – uten at de avslører forretningskritisk informasjon.
En mulighet for små og mellomstore aktører
Teknologien åpner også døren for mindre aktører i telekombransjen som tidligere har stått utenfor avansert dataanalyse og tverrorganisatorisk samarbeid. Ved å delta i krypterte samarbeidsprosjekter med større selskaper, kan små operatører og teknologibedrifter bidra til og dra nytte av innsiktsdrevet innovasjon – uten å investere i egne dataplattformer eller risikere brudd på regulatoriske krav. Det kan også skape nye markeder for SMB-er innen IT-sikkerhet, analyse og telekominfrastruktur, særlig i Norge hvor samarbeid i distriktene ofte er den eneste bærekraftige løsningen.
Et nødvendig skifte for å forbli konkurransedyktig
Ifølge Partisia er det ikke datatilgang, men databruk som skiller morgendagens vinnerbedrifter fra taperne. Teleselskaper i Skandinavia har allerede mye av informasjonen de trenger – men får ikke bruke den på grunn av for rigid regelverk og foreldet infrastruktur. Med teknologier som gjør det mulig å samarbeide uten å eksponere data, finnes det nå en realistisk vei ut av flaskehalsen. Det handler ikke om å dele mer data, men om å gjøre mer med det man allerede har – på en trygg, dokumenterbar og tillitsvekkende måte.
