Leserinnlegg av Ole T. Hoelseth.
Dette er en kommentar og gir uttrykk for skribentens meninger.
For en stakkars journalist er det å følge Kristelig Folkeparti en av verdens kjedeligste jobber. Tenk deg å sitte klar med notatblokka, spent på neste store nyhet, bare for å oppdage at KrFs kommunikasjonsavdeling har servert nok en resirkulert versjon av partiprogrammet sitt.
Denne uken ga de oss perlen «10 gode grunner til å stemme KrF», en tekst som like gjerne kunne vært skrevet i 1995. Null respons på aktuelle nyhetssaker, ingen friske vinklinger – bare de samme, støvete programpunktene om menneskeverd og foreldrepermisjon på repeat. Selv en gave på 500 000 kroner fra milliardær Øystein Stray Spetalen har ikke klart å riste liv i denne sovende kommunikasjonsmaskinen. For en investering, Øystein – dette må være kandidat til din dårligste deal noensinne!
Hele sommeren har KrFs «Nyheter»-seksjon på nettsiden vært en digital kirkegård. Ikke en eneste fersk sak. Mens andre partier griper muligheter til å flette sine perspektiver inn i dagsaktuelle temaer – enten det er økonomisk politikk, klimadebatter eller internasjonale kriser – sitter KrF fast i en tidssone der det å gjenta partiprogrammet tilsynelatende er nok. For journalister som må dekke partiet, må det føles som å rapportere om en evig generalforsamling i et borettslag som aldri vedtar noe nytt. Eller kanskje som å skrive om været i en ørken – «fortsatt tørt, ingen endringer i sikte». Eller hva med å dekke en lokal sjakklubb som bare spiller remiser? Kjedeligere blir det ikke.
KrFs kommunikasjonsavdeling virker å ha verdens mest avslappede arbeidsdager. Ingen hast med å kommentere samfunnsdebatten, ingen stress med å lage nyhetsvennlige saker. Bare len deg tilbake i Slottsparken, smil til kameraet og republiser noe om verdier som «varer». For journalister derimot? Lykke til med å fylle spaltene med noe som ikke får leserne til å sovne. KrF har gjort det krystallklart: Hvis du vil ha nyheter, får du lete et annet sted. Spetalens halv million? Den har nok finansiert kaffemaskinen på kontoret, men neppe noen valgkamp som setter spor.
