Du har hørt om ChatGPT. Du har kanskje til og med testet det. Men bruker du det egentlig? Øivind H. Eide har brukt tusenvis av timer på å snakke med kunstig intelligens. Nå deler han det som fungerer – og advarer mot det som ikke gjør det.
Tenk deg dette: Det er 30. november 2022. Du logger deg på en ny tjeneste som heter ChatGPT. Og plutselig føles det som juleaften, bursdag og 17. mai på én gang.
Det var sånn Øivind H. Eide opplevde sitt første møte med kunstig intelligens. Som kommunikasjonsekspert med 25 år i reklamebransjen hadde han sett mye ny teknologi komme og gå. Men dette? Dette var noe helt annet.
«Allerede etter de første samtalene skjønte jeg at dette ikke bare var en kul ny dings,» forteller Øivind. «Jeg kunne stille spørsmål, teste idéer, få forslag, skriveutkast, strukturer og innsikt – alt sammen på sekunder. Det var som å få en ny kollega som aldri blir sliten, aldri blir distrahert, og som alltid stiller opp med fullt fokus.»
I dag er Øivind forfatter av boka «KI på kontoret» og en av Norges mest ettertraktede foredragsholdere om praktisk KI-bruk. Men han er ingen teknolog – og det er nettopp derfor budskapet hans treffer så godt.
«Dette verktøyet snakket mitt språk»
Øivind kommer ikke fra programmering eller dataanalyse. Han kommer fra kreativitet, språk og idéutvikling. Derfor traff KI-opplevelsen en nerve han ikke visste han hadde.
«Det som gjorde inntrykk var ikke bare teknologien – det var følelsen den ga meg. Dette verktøyet snakket mitt språk. Det hjalp meg å tenke klarere, skrive bedre og jobbe raskere. Jeg satt igjen med én tanke: Dette endrer alt.»
Og det er nettopp den innsikten som gjorde at han valgte å skrive bok om det. En bok – altså det mest tradisjonelle mediet du kan tenke deg – om et tema som endrer seg nærmest fra uke til uke.
Har han angret? Ikke i det hele tatt.
«Det meste som står i boka er fortsatt gyldig – rett og slett fordi den handler mer om hvordan du tenker enn hvilket verktøy du bruker,» sier Øivind. «KI er i bunn og grunn en forsterker. Den forsterker måten du tenker, jobber og uttrykker deg på.»
Derfor er Norge trege på KI-fronten
Men selv om teknologien er der, er ikke alle like raske til å ta den i bruk. Ifølge internasjonale undersøkelser ligger Norge litt etter våre naboland når det gjelder å bruke KI i daglig arbeid.
Hvorfor det?
«Jeg merker ofte at folk her i Norge er ganske redde for å gjøre feil. Særlig når det kommer til KI,» observerer Øivind. «Mange har fått med seg advarsler om personvern og GDPR, og det har satt seg ganske dypt.»
Han sammenligner reaksjonen med Ludvig i Flåklypa: «Det er fali det.» Og det er forståelig. Vi har blitt godt opplært i å være forsiktige med data – men kanskje litt dårligere opplært i hvordan teknologien faktisk fungerer.
«Ta språkmodeller som ChatGPT som eksempel. Hvis du har et forretningsabonnement, så behandles dataene dine med samme sikkerhetsnivå som Microsoft sine skytjenester. Det betyr: Hvis du stoler på OneDrive og Outlook, kan du også stole på ChatGPT Enterprise.»
Men mange vet ikke dette. De ser på KI som en svart boks, og da blir det fort tryggere å la være.
Slik kommer du i gang – uten å bli overveldet
Du lurer sikkert på: Hvor skal jeg begynne? Øivind har et klart svar: Start i det små. Tenk konkret. Og gjør det sammen.
Steg 1: Finn én tidstyv i hverdagen «Ikke begynn med ambisjoner – begynn med irritasjon,» ler Øivind. «Hva bruker dere unødvendig mye tid på akkurat nå? Lage nyhetsbrev? Svare på e-poster? Skrive referater? Finn én oppgave dere gjør ofte – og bruk KI til å gjøre grovarbeidet.»
Steg 2: Bruk KI til å lære KI Her kommer den geniale innsikten: «KI er det eneste verktøyet som kan lære deg å bruke seg selv – hvis du ber den om det.»
Prøv for eksempel: «Hei! Jeg jobber i [din bedrift]. Akkurat nå skal jeg [gjøre en oppgave]. Hvordan kan du hjelpe meg?»
«Snakk med KI som du ville gjort med en kollega. Gi kontekst. Spør om råd. Si ‘takk’, ‘flott’ og ‘kan du forklare hvorfor?’ – ikke fordi modellen trenger det, men fordi hjernen din jobber bedre i samtalemodus.»
Steg 3: Del erfaringer internt «Sett av tid til å vise fram hva folk har testet. Enkle skjermopptak, delte prompt-eksempler eller ‘ukens KI-triks’ kan være nok til å få i gang læring og trygghet.»
Arbeidsplassen om fem år: Dramatiske endringer
Men hva skjer hvis utviklingen fortsetter i dagens tempo? Øivind deler en tankevekkende prognose fra Dario Amodei, CEO i Anthropic:
«Han anslår at opptil halvparten av alle juniorstillinger i typiske kontorjobber kan bli borte innen fem år. Han mener at arbeidsledigheten i USA kan presse seg opp til mellom 10 og 20 prosent.»
Det høres dystopisk ut, men Øivind ser det ikke bare sort.
«For helt ærlig: Jeg merker det jo selv. Jeg kan i dag skrive en enkel juridisk kontrakt uten å bruke advokat. Jeg kan analysere et komplekst datasett uten hjelp fra en analytiker. Det har enorme følger – både for effektivitet og for arbeidsmarkedet.»
Noen yrker vil forsvinne. Noen vil endres. Og noen helt nye vil oppstå. Det store spørsmålet er hva vi mennesker vil bruke tiden vår på når maskinene tar over det repeterbare.
«Jeg tror vi vil jobbe mer direkte med mennesker – med relasjoner, opplevelser, kreativitet, ledelse og læring. Alt det som gjør oss menneskelige.»
Hans råd til skoleelever i dag? «Velg et yrke som skaper verdi for andre mennesker i den virkelige verden – ikke bare foran en skjerm. For skjermjobbene – de blir fort tatt av noen som ikke trenger lønn, pause eller ferie.»
Det digitale klasseskillet
Mens noen bedrifter venter på at alt skal bli «trygt og ferdig regulert», bygger andre tempo, verktøy og intern kompetanse.
«Vi står allerede midt i et digitalt klasseskille,» advarer Øivind. «Se for deg to ansatte: Den ene automatiserer 30–40 % av rutinearbeidet, får mer tid til strategisk arbeid og kundekontakt. Den andre gjør fortsatt alt manuelt. Forskjellen er ikke verktøyene – den er viljen til å teste dem.»
Favoritt-eksperimentet som endrer alt
Øivind har ett konkret råd til alle som vil skjønne KI-potensialet. Og det krever ingen forkunnskaper:
«Be ChatGPT om hjelp, men i stedet for å stille et konkret oppgavespørsmål, skriv for eksempel: ‘Hei! Hva trenger du å vite om meg og jobben min for å kunne foreslå to opplagte og to overraskende måter jeg kan bruke KI på?'»
Da skjer det noe interessant: Du flytter KI fra rollen som assistent – til rollen som partner. Du inviterer til en samtale, ikke bare en løsning.
«Dette kalles meta-prompting – altså å bruke KI til å hjelpe deg å tenke bedre før du løser en oppgave. Det gir ofte høyere kvalitet, mer relevans og ikke minst bedre selvinnsikt.»
Varslet og håpet
Til slutt deler Øivind både et varsel og et håp om KI-fremtiden.
Varselet: «Det største varselet er at vi kan ende opp med å gjøre oss selv mindre – i møte med noe som kunne gjort oss større. Hvis vi bare bruker det som en snarvei til ‘ferdige svar’, mister vi både dømmekraft og faglig skjønn.»
Håpet: «Håpet ligger i at vi nå har fått et verktøy som – riktig brukt – kan forsterke alt det vi allerede er gode på som mennesker: nysgjerrighet, kreativitet, kritisk tenkning, samarbeid.»
Den overraskende innsikten
Etter tusenvis av timer i samtale med KI-modeller har Øivind lært noe uventet:
«I starten trodde jeg det handlet mest om å få ting gjort raskere. Men etter hvert oppdaget jeg noe langt viktigere: Hvis du bruker KI riktig – som en tenkepartner, ikke bare som en tekstgenerator – så blir du faktisk smartere av det.»
Han beskriver følelsen slik: «Jeg føler at jeg kan takle nesten hva som helst som blir kastet min vei i arbeidslivet. Ikke fordi jeg har blitt smartere – men fordi jeg har fått en sparringspartner som gjør meg bedre.»
Og kanskje er det nettopp det som er poenget: KI handler ikke om å erstatte oss. Det handler om å gjøre oss til sterkere versjoner av den vi allerede er.
Spørsmålet er bare: Når begynner du?
