Kronikk av advokat (H) Nicolay Skarning, Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig
Dette er en kommentar og gir uttrykk for skribentens meninger.
Bakgrunn
Etter mye uro i arbeiderbevegelsen i 1920-årene, ble Samarbeidskomitéen LO-AP etablert i 1927. Det er ikke en valgt komité, men består av utpekte representanter for ledelsen i de to organisasjonene, som møtes hver 14. dag i Folkets Hus i Oslo, men arbeider bak lukkede dører: vi som står utenfor vet ikke hva det snakkes om og hva som bestemmes i komitéen. Men vi vet at den er viktig, og at den har vært en sentral drivkraft bak mange gode reformer gjennom årene, for eksempel arbeidsmiljøloven 1977, bedriftsdemokratiet, vernetjenesten mm. I boken «Noen av oss har snakket sammen,» fra 2021, har Stein Aabø fått tilgang til protokoller og informasjon om komitéen, og han skriver i forordet:
«Blant tillitsvalgte i AP og LO er komiteen et begrep, en instans. Den er et sted hvor saker havner eller begynner, der floker løses, der posisjoner avklares-der noen snakker sammen. Dette er toppfolkenes [i LO og AP] møteplass. «
Aabø påstår det ikke fattes vedtak der, men er det sant? Sannsynligvis er det motsatt: de viktige beslutningene fattes her, og dersom det ble innrømmet, ville komitéen fått atskillig mer oppmerksomhet, bl.a. i Akademia og politiske sirkler.
Samarbeidskomitéen næringsfiendtlige sider
Det dyktige tillitsvalgtapparatet i LO består for det meste av folk som stemmer AP, SV og Rødt, og kanskje en og annen stakkar som stemmer borgerlig, men som er uten innflytelse i LO. Med dette som bakteppe ligger LO politisk til venstre for AP, og har gjennom Samarbeidskomitéen en mulighet for å påvirke og kanskje instruere AP i det lukkede rom. Dette har vi sett hos SMB Norges bemanningsbyråer, som jeg representerer, og som nå går konkurs en etter en som følge av regjeringens vedtak om delvis nedleggelse av bemanningsbransjen fra 1. april 2023 (innleierestriksjonene i arbeidsmiljøloven § 14-12). Der står vi i rettssak mot regjeringen som følge av dette, og med dom i første rettsinstans i slutten av august.
Innleierestriksjonene ble vedtatt av regjeringen til tross for sterke innsigelser fra en samlet arbeidsgiverside pluss den viktige fagforeningen Akademikerne, som representerer høyeste kompetanse-Norge. Høringsrundene spilte ingen rolle fordi LO gjennom Samarbeidskomitéen LO-AP hadde siste ordet i saken, og de hadde vedtatt i 2022 at bemanningsbransjen skulle avvikles. Høringsrunden, som mange organisasjoner brukte tid på, var bare et spill for galleriet. Avgjørelsen var tatt på forhånd. LO er lite glad i fleksibilitet i arbeidslivet, og dermed kan landets selvstendige oppdragstakere, konsulenter og gründere begynne å grue seg til høsten: LO vedtok på kongressen i 2025 at selvstendige oppdragstakere og konsulenter skal vesentlig reduseres, og erstattes av fast ansatte. Saken går til Samarbeidskomitéen, og der vet vi hva resultatet blir. En høringsrunde blir igjen et nytt spill for galleriet.
Hvilke forbedringer kan gjøres?
Fellesforbundet for sjøfolk har anmeldt Samarbeidskomitéens arbeid til påtalemyndigheten og sendt hele saken inn til FN-organet ILO i Genève, fordi de mener seg diskriminert som en fagforening utenfor LO-systemet. Det er synd vi er kommet dit, for det er et nederlag for den norske modellen om vi får kritikk fra ILO. Vi burde klare forbedringer selv, og LO selv burde ta initiativet til det. Komiteen kan selv åpne opp, legge ut sin agenda offentlig, be om innspill, ha åpne referater. Ellers så kan den tillate at andre fagforeninger, for eksempel min egen Akademikerne, SMB Norge, Norges Gründerforening mfl. få lov til å møte når saker som berører dem kommer opp. Vi kan da ikke fortsette å ha hemmelige komitéer i toppen av norsk myndighetsapparat i 2025?
