Og om så er tilfelle, hvorfor hører vi ikke noe om det i norske medier?
Meningskommentar, reporter Klaus Jakobsen

Mye man skal høre på puben
Og kanskje ikke sent fredags kveld før puben stenger om du trodde det, men en helt ordinær torsdag i juli, på quiz på Haukerød Puben i Sandefjord. En kamerat på mitt quizlag Sofanatics spurte meg; «du som følger så mye med på politikk, har du fått med deg det som skjer i Kina for tiden?». Jeg måtte jo bare si nei til det, «men forklar meg gjerne!». I følge kameraten, som har god kjennskap til Asia og kulturen der, så har det vært mange subtile endringer utad rundt utnevnt enehersker, Xi Jinping. En av verdens såkalte «sterke menn», som har styrt Kina eneveldig siden 2012.
Tilbaketrukket rolle?
Jeg innrømmer det glatt, denne kommentaren er skrevet på litt mindre substans enn vanlig, og adskillig mer på rykter enn vanlig. Men, den skrives ikke uten grunn, det må sies. Jeg var helt uvitende til eventuelle endringer i Kinas maktkorridorer ja, men jeg gjorde kjapt mine søk rundt situasjonen. Selv hevdet kameraten min at for eksempel statuen til ære for Xis far har byttet navn i det siste, at siste statsbesøket Xi Jinping hadde var uten statsflaggene i bakgrunn. Dette er subtile, men viktige elementer i kinesisk kultur hevdet min kamerat. Selv hevdet han også å kunne se sporene etter et kirurgisk snitt bak øret på Xi Jinping på bilder. Og det viser seg at rykter på internett hevder at Jinping har hatt slag og er operert. Dette kan jeg ikke stå inne for, men ryktene er nå der.
Xis generaler byttes ut
Etter noen få søk på det store internettet fikk jeg faktisk opp mer pålitelige kilder rundt situasjonen i Kina. Konservative «The National Interest», et magasin fra USA, med basis ut fra «Center for the National Interest», en politisk tenketank startet av ingen ringere enn tidligere president Richard Nixon. Der fant jeg en artikkel, «Is Xi Jinping out as President-for-life in China?«. I nevnte artikkel blir det påpekt at det har vært byttet ut mange i politisk og militær ledelse i den senere tid. Flere hevder dette bare er å forvente i et diktatorisk Kina. Men, i følge «The National Interest» er det nå noe annet markant ved de siste utskiftningene. Det er i hovedsak Xi Jinpings utnevnte generaler og støttespillere som byttes ut. Dette er også et tegn på endring for fremtiden.
Les også: Regjeringsadvokaten avviser igjen Lars Oscar Øvstegård – som ikke gir opp!
Hvor er norske medier?
Kameraten sa elegant og arrogant rett ut, dette kommer du ikke til å lese om i norske aviser! Og det må jeg jo innrømme han har hatt helt rett i så langt. Og det kan man jo undre seg over. Om amerikanske medier og tenketaker, og sannsynligvis andre nasjoners representanter følger situasjonen, og skriver om den, er det i grunn veldig merkelig at ikke norske medier er på ballen. Kanskje vil de bare ikke spekulere? Kanskje er man fortsatt bekymret for den diplomatiske krisen Norge stod i overfor Kina, da Nobelprisen gikk til kinesiske Liu Xiaobo? Hvem vet, ikke godt å vite, men det er ikke betryggende å vite at norske medier ikke viser utviklingen oppmerksomhet. Kina er en storspiller på den diplomatiske scenen, vi bør opplyses om utvikling som dette, om den stemmer da.
Om det stemmer
I følge spekulasjonene til min kamerat, venter nok kommunistregimet med å offisielt bytte ut Xi Jinping til kommunistpartiets kongress i august. Det sies at det har vært mye misnøye i bakgrunnen av den eneveldige Xi Jinping, som har vært kommunistregimets sterkeste leder siden Mao Zedong, som gikk ut av tiden i 1976. Misnøyen ryktes å ha vært belagt i nettopp det faktum at Xi Jinping har bestemt ALT. At han ikke har sluppet til andre krefter i ledelsen av kommunistpartiet, og at han har utpekt kun de han har sett på som egne allierte våpendragere.
Sjokkerende utvikling
Det er ikke hverdags at en «sterk mann» ryker, det må en si. Og om denne påstanden stemmer, vil verden være én despot mindre. En Vladimir Putin i Russland, eller en Kim Jung-un i Nord-Korea er blant andre «sterke menn», man ikke ville tro satt i en utsatt posisjon. Men, det er det vel ingen som har trodd om Xi Jinping i Kina heller? Om utviklingen stemmer, er den mildt sagt sjokkerende, i min bok i det minste. Nå er jeg ikke en geopolitisk ekspert heller må sies. Men, frihetlig utvikling, samarbeid med omverden, det er kun til det gode.
Les også: Frihandelsavtalen med Mercosur: En gyllen mulighet for små norske importfirmaer
Handel durch vandel
I følge «The National Interest» er det mange bak Xi Jinping som ikke er fornøyde med hans «harde linje», og de vil gjerne ha en mer åpent handel med omverden. Som man sa i gamle dager, «handel durch vandel», handel gjennom god oppførsel. Land som handler med hverandre går normalt ikke til krig med hverandre. Så med tanke på for eksempel Taiwan og den utsatte posisjonen øyen står i, overfor Kina, er det kanskje ikke så dumt for verdensfreden, eller verdenshandelen om man får et nytt lederskap i Kina, som ønsker mer harmonisk handel med omverden? Det vil selvsagt ta mange år å bygge opp tillit igjen. Det vil ta lang tid før omverden fullt ut ville kunne stole på Kina, men det må vel sies å være en bra utvikling likevel?
Hvem overtar?
De tre mest aktuelle kandidatene, igjen i følge «The National Interest» er teknokraten Wang Yang, som har hatt ulike roller innen kommunistpartiet. Han kommer i så tilfelle ut av pensjonstilværelse. Hu Chunhua, er en annen høytstående leder innen kommunistpartiet, som uansett hevdes å ha en fremtidig lederrolle, uansett utfall de neste årene. Den tredje som nevnes er general Zhang Youxia, vise-styreformann i Den sentrale militære kommisjonen (bak Xi Jinping selv). Han er Kinas høyest rankede militære offiser. Det er vel ingen av de som automatisk blir noen fredsduer, men det er lov å håpe på en utvikling i riktig retning.
Spekulativ kommentar!
Til tross for at jeg har stor tiltro til min kamerat, som gjorde meg oppmerksom på hendelser i Kina, min kamerat er en meget oppegående intellektuell fyr, vil jeg påpeke at denne kommentaren er skrevet i en rent spekulativ ånd. Det overrasker meg likevel at ikke andre norske medier også spekulerer rundt hva som skjer i Kina, når faktisk amerikanske magasiner gjør det? Frykter vi fortsatt diplomatisk trøbbel med Kina, og holder tett om situasjonen? Ikke godt å vite, men la oss nå i det minste håpe en stormakt som Kina nå går i en litt mer samhandlende retning med omverden, om dagens rykter stemmer…