Generasjon Z og millennialene er i ferd med å omforme arbeidslivet. Ifølge Deloitte Globals ferske undersøkelse etterspør de unge generasjonene langt mer enn bare lønn: De vil ha meningsfullt arbeid, god balanse mellom jobb og fritid, og mulighet for personlig vekst. Arbeidsgivere som ignorerer dette skiftet, risikerer både høyere turnover og lavere engasjement.
Ny generasjon, nye forventninger
Innen 2030 vil Generasjon Z og millennialene utgjøre hele 74 prosent av verdens arbeidsstyrke. Deloittes «2025 Gen Z and Millennial Survey», basert på svar fra nærmere 24 000 respondenter i 44 land, gir et nyansert bilde av hva som driver disse aldersgruppene: Lønn er viktig, men ikke alene avgjørende. De søker det Deloitte omtaler som “trivselstrifekta”: penger, mening og velvære.
Bare 6 prosent av Gen Z oppgir topplederposisjon som sitt primære karrieremål. I stedet prioriterer de utviklingsmuligheter og balanse mellom jobb og liv. Læring skjer både på og utenfor arbeidstid – hele 70 prosent av Gen Z og 59 prosent av millennialene jobber aktivt med å tilegne seg nye ferdigheter ukentlig.
Gap mellom forventning og virkelighet
Undersøkelsen peker på et betydelig gap mellom de unge arbeidstakernes forventninger og deres erfaringer i arbeidslivet. De ønsker ledere som inspirerer, gir veiledning og hjelper dem å sette grenser for å unngå utbrenthet. I praksis opplever de imidlertid at mange ledere fokuserer mest på daglige arbeidsoppgaver og kontroll.
Mangelen på støtte og utviklingsmuligheter kan forklare hvorfor én av tre Gen Z-planlegger å bytte jobb innen to år. For millennialene gjelder dette for nesten én av fem. Jobbskifte oppfattes ikke som illojalitet, men som et strategisk grep for å sikre stabilitet, vekst og meningsfullhet.
GenAI og fremtidens kompetansebehov
Både Gen Z og millennialene har tatt i bruk generativ kunstig intelligens (GenAI), og over halvparten bruker teknologien i det daglige arbeidet. De er generelt positive og mener GenAI øker produktivitet og frigjør tid. Samtidig er de bekymret for at teknologien vil gjøre det vanskeligere å få innpass i arbeidslivet – særlig for dem uten lang erfaring. Dette forsterker behovet for opplæring, ikke bare i teknologiske ferdigheter, men også i empati, ledelse og kommunikasjon.
Finansiell uro og psykisk helse
Til tross for spådommer om at unge generasjoner vil bli historiens rikeste, er den økonomiske usikkerheten økende. Nesten halvparten av både Gen Z og millennialene føler seg økonomisk utrygge, og over halvparten lever fra lønning til lønning. Disse bekymringene er tett koblet til redusert livskvalitet og mental helse. Lang arbeidstid, lav anerkjennelse og giftig arbeidsmiljø nevnes som sentrale stressfaktorer.
Arbeid med mening – eller mening utenom arbeidet
For de fleste i disse generasjonene er jobben en del av deres identitet. Hele 89 prosent av Gen Z og 92 prosent av millennialene sier at formål er viktig for trivsel og jobbtilfredshet. Men dersom arbeidet ikke gir mening, velger mange å kompensere: De fokuserer på fritid, økonomisk frihet og frivillig arbeid utenfor jobben. Dette viser en mer fleksibel og individualisert tilnærming til hvor og hvordan man realiserer sin livsmening.
