Etter fem år med kompetansereform i arbeidslivet intensiveres innsatsen i 2025. Med industrien som satsingsområde skal korte, praksisnære og digitale kurs gjøre det enklere for fagarbeidere å tilegne seg nødvendig kompetanse. Målet er å sikre at norsk arbeidsliv har de ferdighetene som kreves i en grønnere og mer teknologidrevet fremtid. SMBer er høyt prioritert.
En reform for dagens og morgendagens arbeidstakere
Kompetansereformen Lære hele livet ble lansert i 2020 for å møte et arbeidsliv i rask endring. Etter fem år med ordninger som bransjeprogrammer og tilskudd til utdanningsaktører, videreføres og forsterkes nå innsatsen. I 2025 rettes søkelyset særlig mot industri og fagarbeid, og regjeringen har bevilget 25 millioner kroner til målrettet kompetanseutvikling i sektoren.
Regjeringen legger vekt på at innretningen i 2025 i større grad baserer seg på kartlagte behov i konkrete bransjer. NOU 2025:1 Felles ansvar, felles gevinst utgjør det faglige grunnlaget for mye av arbeidet. Der anbefales det blant annet økt samarbeid med partene i arbeidslivet og sterkere insentiver for livslang læring.
Fleksible kurs for en krevende arbeidshverdag
Etter- og videreutdanningstilbudene som inngår i årets reform er i hovedsak korte og fleksible. Kursene varer ofte fra to til tolv uker og tilbys på deltid, noe som gjør dem gjennomførbare for ansatte i full jobb – også i skiftordninger.
Mange kurs gjennomføres digitalt eller i hybrid format, og tilbudene er tilgjengelige over hele landet. Særlig i distriktene har dette vært avgjørende for deltakelse. Innholdet er i liten grad akademisk. I stedet er det lagt vekt på yrkesnær opplæring med praktisk anvendelse, ofte utviklet i tett samarbeid med arbeidslivet.
Fagskoler, høyskoler, opplæringskontor og bransjeorganisasjoner står bak tilbudene, sammen med utvalgte private aktører som er godkjent gjennom offentlige ordninger.
Fra automatisering til eldreomsorg
Kompetanseområdene som prioriteres i 2025 gjenspeiler bredden i utfordringene arbeidslivet står overfor. Innen industri handler det ofte om teknologisk oppdatering: Kurs i digital prosessovervåkning, automatisering og bruk av ERP-systemer har vært etterspurt. Samtidig melder flere bedrifter behov for kompetanse innen datasikkerhet og grunnleggende IKT-ferdigheter.
Grønn omstilling er et annet gjennomgående tema. Arbeidsgivere etterspør kunnskap om bærekraftig produksjon, energiledelse og miljørapportering – ikke som idealer, men som krav i møte med nye markedsstandarder og lovgivning.
Også språk og kommunikasjon har fått fornyet oppmerksomhet. I mange produksjonsmiljøer med flerkulturell arbeidsstokk etterlyses bedre norskkunnskaper og kurs i internkommunikasjon.
Innen velferdssektoren – som også omfattes av reformen – dreier det seg om barnehagepedagogikk, eldreomsorg og arbeid med mennesker med sammensatte behov. I finansnæringen tilbys etterutdanning innen compliance, kundebehandling og regnskap.
Industriens behov i førersetet
I industrien har treparts bransjeprogrammer gitt nyttige erfaringer. Ett eksempel er samarbeidet mellom Norsk Industri og Fagskolen i Viken, som har utviklet et kurs i digital prosessovervåkning rettet mot fagarbeidere. I en sektor hvor automatisering og effektivitet er sentralt, er etterspørselen etter kompetanse innen LEAN-metodikk, kvalitetssikring og elektrofaglig oppdatering økende.
Fagskolene rapporterer at etterspørselen etter slike kurs er høy, særlig blant bedrifter som ønsker å oppdatere operatører og teknikere uten å ta dem ut av produksjon for lenge.
Små bedrifter, store ambisjoner
En viktig forutsetning for reformens suksess er at også små og mellomstore bedrifter kan delta. Mange av dem mangler egne ressurser til kompetanseutvikling, og er derfor avhengige av tilskuddsordninger og fleksible opplæringsmodeller.
I bransjeprogrammene dekkes ofte kurskostnadene av staten, mens bedriftene bidrar med tilrettelegging og eventuelt lønnskompensasjon. Digitale plattformer reduserer både reise- og fraværskostnader. Samarbeid mellom flere virksomheter gjør det mulig å utvikle opplæringstilbud som ingen av dem ville klart alene.
Hvordan bli med?
For å dra nytte av bransjeprogrammene kan du som småbedriftsleder:
- Identifisere kompetansebehov: Kartlegg hvilke ferdigheter og kunnskaper som er nødvendige for å møte fremtidige utfordringer.
- Samarbeide med utdanningstilbydere: Inngå samarbeid med fagskoler, høyskoler eller universiteter for å utvikle relevante opplæringstilbud
- Søke om tilskudd: Utdanningstilbyderen søker om tilskudd fra bransjeprogrammet i samarbeid med bedriften.
- Gjennomføre opplæring: Tilby ansatte muligheten til å delta i de utviklede opplæringstilbudene, som ofte er korte og fleksible kurs tilpasset arbeidshverdagen.
