UKENS LEDER
Tidligere i måneden ble det kjent at den tidligere byråkraten Therese Steen ble utnevnt til dommer i Høyesterett. Det er vanskelig å tolke dette som noe annet enn en politisk utnevnelse. Hvis det i så fall er tilfelle, begynner vi å nærme oss amerikanske tilstander i norsk rettsvesen, og under Støre-regjeringen virker dette å være den nye normalen hva angår utnevnelser til den type posisjoner.
Steen har tidligere arbeidet som direktør i Norges Bank og hun ble innstilt som dommer i Høyesterett foran advokat Gjermund Mathiesen og lagdommer Torunn Elise Kvisberg. Dette har vakt reaksjoner i det juridiske miljøet. Blant annet har jussprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen, stilt seg svært kritisk til utnevnelsen. Han uttaler ovenfor advokatbladet.no at utnevnelsen fremstår som «ekstremt politisk» og han mener videre at det er dypt bekymringsfult når toppbyråkrater fra statsappartet hentes inn til Høyesterett.
Steen har vært involvert i tunge politiske prosesser i sitt tidligere virke. Blant annet tjente hun cirka 20 millioner kroner da et statlig investeringsfond kjøpte seg inn i selskapet hvor hun var største eier – samtidig som hun arbeidet ved statsministerens kontor. På toppen av dette arrangerte hun i tillegg kurs for politikere om hvordan de nettopp ikke skulle havne i habilitets-utfordringer på bakgrunn av aksjehandel. Dette samtidig som hun selv dirigerte et statlig fond inn i et selskap der hun selv var majoritetseier. Dette lukter det svidd av.
Det har ikke manglet på kritikk fra norsk hold vedrørende det amerikanske systemet, der høyesterettsdommerne utnevnes av presidenten selv, og såklart med stor politisk slagside. Dette har store konsekvenser når politisk betente emner skal opp til behandling i Høyesterett. Begynner vi å se samme tendenser her hjemme i Norge?
En person som har arbeidet i stabs-apparatet ved Statsministerens Kontor har vært tett på politiske beslutninger, og embedsverket ved det kontoret har som hovedformål å støtte opp under statsministerens beslutninger. Administrasjonen skal være lojal mot den politiske ledelsen. Men Høyesterett skal i Norge være en uavhengig institusjon. Hvis det blir slik i fremtiden at politiske tematikker skal opp til behandling i Høyesterett, kan vi da stole på at den politiske Steen klarer å holde seg nøytral – særlig med tanke på saker som hun tidligere har hatt befatning med?
Forhåpentligvis er frykten ubegrunnet. Men i fremtiden bør det vises stor aktsomhet når slike tunge verv skal fylles. Institusjoner som Norges Bank og Høyesterett, må ledes av mennesker som ikke har hatt noen befatninig med politikk noensinne og at de ikke har noen koblinger nå eller tidligere til den utøvende myndighet. Dette er essensielt for å ta vare på det norske demokratiet, slik at det står seg godt i urolige tider.
