Etter to år med høye renter, svekket eksport og uro i verdensøkonomien peker pilene nå svakt oppover for fastlandsøkonomien. Ifølge den ferske rapporten «Økonomisk Analyser» basert på andre kvartal fra Statistisk sentralbyrå (SSB), vil lavere inflasjon og forventede rentekutt bidra til å løfte norsk økonomi – og det kan gi nytt handlingsrom for små og mellomstore bedrifter.
Rentekutt i sikte – gir bedre tider for husholdningene
SSB anslår at Norges Bank vil begynne å kutte styringsrenta allerede i høst. Etter å ha ligget på 4,5 prosent siden desember 2023, er det ventet at renta trappes gradvis ned til 3,25 prosent innen utgangen av 2026. Dette kan bidra til økt realinntekt og forbruk, noe som vil kunne styrke etterspørselen etter varer og tjenester i det brede næringslivet.
Konsumet tar seg opp – viktig for fastlandsbedriftene
Etter en svak utvikling i 2023, har husholdningenes konsum tatt seg opp i 2024, og trenden fortsetter i 2025. Økt realinntekt, lavere lånekostnader og høyere boligpriser gir forbrukerne større handlefrihet. For småbedrifter innen handel, tjenesteyting og bygg er dette en svært viktig utvikling.
«Vi venter konsumvekst på 2–3 prosent årlig de neste årene,» skriver SSB – og peker på at husholdningene igjen er i ferd med å bli økonomiske drivere.
Næringsinvesteringene holder seg – med drahjelp fra industrien
Industrien melder om økte investeringer, særlig innen kjemi, farmasi, næringsmidler og kraftforsyning. Dette bidrar til at næringsinvesteringene samlet sett holder seg oppe, selv om boliginvesteringene fortsatt er svært svake. Bedrifter som leverer til industri og energi kan derfor vente økt etterspørsel i tiden fremover.
Svakere eksport og usikker geopolitikk
På den negative siden trekker SSB frem svak utvikling hos flere av Norges viktigste handelspartnere. Både USA, Sverige og Japan har vist fall i aktivitet, og internasjonal usikkerhet, særlig knyttet til tollpolitikk og statsgjeld, preger bildet.
Eksporten av tradisjonelle varer fra Fastlands-Norge ventes å vokse kun moderat de neste årene. Dette er dårlig nytt for eksportavhengige bedrifter, men kan samtidig gi lavere kronekurs og økt konkurranseevne.
Offentlige investeringer og forsvarssatsing gir stabilitet
Regjeringens ekspansive finanspolitikk, med blant annet økte bevilgninger til forsvaret gjennom det såkalte Nansen-programmet, holder aktiviteten oppe i deler av økonomien. Offentlig etterspørsel og investeringer ventes å vokse mer enn trendveksten, og vil være en stabiliserende kraft i konjunkturbildet.
Hva betyr dette for små og mellomstore bedrifter?
-
Mer kjøpekraft blant folk flest betyr at butikker, serveringssteder og tjenestebedrifter kan se frem til bedre tider.
-
Stabile investeringer i industrien og offentlig sektor gir muligheter for leverandører, underentreprenører og fagfolk.
-
Usikker eksport og svake investeringer i bolig betyr at bedrifter innen bygg og eksportindustri fortsatt må belage seg på stramme tider – i hvert fall fram til 2026.
2025 blir et mellomår. Ikke et jubelår – men heller ikke et kriseår. Små og mellomstore bedrifter bør bruke denne fasen til å styrke likviditeten, tilpasse seg ny etterspørsel og rigge seg for fremtiden. Tålmodighet, kostnadskontroll og gode kundeforhold er fortsatt nøkkelen.
