En ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) stiller kritiske spørsmål ved hvordan offentlige støtteordninger fungerer i praksis – og hvem som egentlig mottar pengene. Det er særlig foretak i økonomiske vanskeligheter som havner under lupen. Resultatene viser at en betydelig andel av statsstøtten i Norge går til selskaper med liten sjanse for å overleve på sikt. Mange av disse bedriftene burde kanskje aldri fått støtte i utgangspunktet.
Reglene skal hindre støtte til døende foretak – men treffer ikke alltid
I henhold til EU/EØS-regelverket, som også Norge er bundet av, er det forbudt å gi statsstøtte til foretak i vanskeligheter – såkalte FIV. Dette gjelder særlig selskaper som har tapt mer enn halvparten av aksjekapitalen, har høy gjeld, lav egenkapital og svak inntjeningsevne. Likevel er det mange av disse foretakene som ender opp som støttemottakere, blant annet gjennom ordninger fra Enova og Innovasjon Norge.
Lav lønnsomhet og høy konkursrate
SSB har undersøkt hva slags selskaper som klassifiseres som FIV, og hvorvidt støtten som går til disse, faktisk gir ønsket effekt. Tallene viser at foretak i vanskeligheter generelt har vesentlig lavere lønnsomhet over tid enn sammenlignbare bedrifter. Og kanskje mer urovekkende: Bare omtrent halvparten av dem overlever etter åtte år. Det betyr at store summer potensielt kanaliseres inn i prosjekter som uansett vil kollapse – med minimal gevinst for verken samfunnet, markedet eller arbeidsplassene.
Ingen dokumentert merverdi
Rapporten peker også på at støtten ikke gir høyere effekt hos FIV-foretak enn hos mer solide bedrifter. Det finnes altså ingen dokumentert merverdi i å redde disse selskapene. Snarere tvert imot: Støtten kan i praksis utsette en nødvendig konkursprosess, eller binde kapital i strukturer som aldri vil bli bærekraftige.
De livskraftige faller også utenfor
Samtidig anerkjenner SSB at dagens definisjoner og regler har svakheter. Rundt 50 prosent av foretak som blir klassifisert som «i vanskeligheter», viser seg å overleve. Det betyr at enkelte livskraftige bedrifter kan havne utenfor støtteordningene – ikke fordi de mangler potensial, men fordi reglene er for rigide og lite nyanserte.
Ny kurs i næringsstøtte?
Spørsmålet er dermed ikke bare om vi gir støtte til feil selskaper – men også om vi fratar riktige selskaper den hjelpen de kunne trengt for å vokse. For foretak som akkurat har passert oppstartsfasen, eller som har møtt midlertidige utfordringer, kan manglende støtte i verste fall bety kroken på døra – selv om selskapet har en solid fremtid foran seg.
SSBs rapport gir med andre ord ingen fullgod begrunnelse for dagens praksis. Den viser at systemet langt på vei fungerer som det skal ved å hindre støtte til notorisk ulønnsomme aktører – men samtidig at det treffer bredt og tidvis feil. Når halvparten av FIV-foretakene overlever, har vi kanskje et regelverk som maler med altfor bred pensel.
