En ny rapport fra en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe slår fast at Norge må ta grep for å møte planetens tålegrenser. Med forslag om tekstilavgift, økte garantitider og reparasjonsordninger for elektronikk, legger gruppen frem en plan for å vri forbruket bort fra bruk-og-kast-mentaliteten.
Overgangen til en sirkulær økonomi er ikke bare et miljøspørsmål, men også en mulighet for økt konkurransekraft og beredskap. Det er hovedbudskapet i rapporten Ikke rett fram fra ekspertgruppen som har utredet virkemidler for sirkulære aktiviteter. Oppnevnt av regjeringen i mars 2024, har gruppen analysert hvordan Norge kan redusere sitt ressursforbruk og miljøfotavtrykk, samtidig som økonomien styrkes.
Rapporten peker på at dagens globale ressursbruk utfordrer klodens tålegrenser. Ifølge FNs ressurspanel står forbruket for over 90 prosent av tapet av naturmangfold, belastningen på vannressurser og opptil 55 prosent av klimagassutslippene. Norge, som en liten, åpen økonomi med stor import, må ta ansvar for miljøkonsekvensene av sitt forbruk, særlig når mange eksterne kostnader oppstår i vareproduserende land med svakere miljøreguleringer.
Nye varer må bli dyrere
Ekspertgruppen er tydelig: Det må bli dyrere å kjøpe nytt, og enklere å reparere, gjenbruke og gjenvinne. Blant de konkrete forslagene er en tekstilavgift basert på vekt og antall enheter, som skal redusere etterspørselen etter nye klær og dermed kutte utslipp og avfall fra tekstilindustrien. Tekstiler er en av syv prioriterte verdikjeder i rapporten, sammen med plast, elektronikk, batterier og kjøretøy, bygg og anlegg, bioressurser og avfall.
For elektronikk foreslås en bransjeordning for reparasjon av hvitevarer, delvis finansiert av et gebyr ved kjøp av nye varer. Dette skal motivere produsenter til å lage mer holdbare produkter. Samtidig anbefales en økning i garantitiden på produkter fra to til tre år, og fra fem til seks år for varer med lengre forventet levetid. Rapporten peker også på høye returrater ved netthandel, der 20 til 50 prosent av varer returneres og ofte ender som avfall. Her foreslås en utredning av regelverket for returer, potensielt i samarbeid med EU.
EU som pådriver
Sirkulær økonomi er sentralt i EUs grønne vekststrategi, og rapporten understreker behovet for tett samarbeid med EU. Norge ligger bak flere EU-land når det gjelder sirkularitet og miljøfotavtrykk, delvis på grunn av manglende data og indikatorer. Ekspertgruppen anbefaler at Norge prioriterer leveranser til Eurostats rammeverk for sirkulær økonomi og utarbeider årlige oversikter for å måle fremgang mot nasjonale og internasjonale mål, som Parisavtalen og FNs bærekraftsmål.
EU-regelverk, som den nye økodesignforordningen og batteriforordningen, vil bli EØS-relevante og påvirke Norge. Rask implementering av disse reglene er avgjørende for å akselerere omstillingen og sikre rammevilkår for norsk næringsliv i det europeiske markedet.
Plast, avfall og bioressurser
For plast foreslår ekspertgruppen en avgift på plastemballasje, der satsen avhenger av mengden gjenvunnet plast i produktet. En avgift på deponering av avfall skal også stimulere til økt materialgjenvinning. I bioressurs-sektoren, spesielt havbruk, anbefales en avgift på utslipp av fosfor og nitrogen, kombinert med refusjon for oppsamlet fiskeslam. Dette skal fremme utnyttelse av næringsrike restråstoffer og redusere forurensning.
Markedssvikt krever handling
Rapporten argumenterer for offentlige inngrep for å korrigere markedssvikt, som når miljøkostnader ikke reflekteres i prisene på varer. Økonomiske virkemidler, som avgifter og subsidier, må kombineres med regulatoriske tiltak og informasjonskampanjer for å endre atferd hos forbrukere og næringsliv. Ekspertgruppen understreker også behovet for langsiktighet i politikken for å skape forutsigbarhet.
