En ny rapport fra Menneskerettsdomstolen N Economics, utarbeidet på vegne av Innovasjon Norge avslører at veksten i norske høyvekstbedrifter i stor grad er en statistisk illusjon. Rapporten reiser kritiske spørsmål ved Norges evne til å skape reell, varig næringsvekst – og peker på alvorlige strukturelle utfordringer.
Et glansbilde som sprekker
Ved første øyekast kan det virke som en solskinnshistorie: Antallet høyvekstbedrifter i Norge har passert 5 500. Men rapporten Høyvekstbedrifter i Norge avdekker at mye av denne veksten skyldes inflasjon – ikke økt produksjon eller eksport. Når tallene renses for prisvekst, står man igjen med bare 3 126 høyvekstbedrifter .
Dette innebærer at nær halvparten av bedriftene som er klassifisert som høyvekstbedrifter, i realiteten ikke har vokst i volum – men kun dratt nytte av økte priser. Spesielt utsatt er sektorer som bygg og varehandel, hvor reell verdiskaping har stått stille eller til og med falt.
Lite vedvarende vekst og manglende omstilling
Halvparten av høyvekstbedriftene har kun én vekstperiode bak seg, noe som tyder på at varig vekst er sjelden. Rapporten viser også at mange av de identifiserte høyvekstbedriftene opererer i modne og lavteknologiske sektorer, med begrenset internasjonalt potensial. Særlig fremheves varehandel og bygg- og anleggsbransjen, som i liten grad bidrar til eksport eller teknologidrevet omstilling .
Dermed bidrar ikke mange av disse bedriftene til den typen strukturelle endringer Norge trenger for å sikre fremtidig verdiskaping i møte med fallende oljeinntekter og aldrende befolkning. I stedet skjer veksten innenfor hjemmemarkedsnæringer hvor skalering ofte innebærer at effektive aktører fortrenger mindre effektive – uten at ny produksjon eller eksport skapes.
Alvorlige veksthindringer: Kapital, kompetanse og kultur
Rapportens dybdeintervjuer med 15 høyvekstbedrifter avdekker en rekke gjennomgående utfordringer:
- Kapitalmangel: Det norske kapitalmarkedet vurderes som underutviklet og risikovillig kapital er mangelvare. Mange bedrifter tvinges til å hente finansiering i utlandet for å kunne vokse.
- Kompetanseutfordringer: Å bygge robuste team og profesjonelle organisasjonsstrukturer nevnes som særlig krevende for gründere og førstegangsledere.
- Eksportsvakhet: Norske vekstbedrifter sliter med å bygge merkevare og tillit i internasjonale markeder. Markedsføring og salgsinnsats nedprioriteres, ofte med fatale konsekvenser.
Et gjentakende funn er at norske bedrifter overvurderer produktenes evne til å “selge seg selv”, og undervurderer kompleksiteten i å skalere internasjonalt .
Svakere enn våre nordiske naboer
Internasjonale sammenligninger gir ytterligere grunn til bekymring. Norge ligger bak både Sverige og Danmark i antall høyvekstbedrifter per innbygger, og har langt færre enhjørninger – kun åtte, mot Sveriges 37.
Av de vekstbedriftene som er kåret til gaseller av Dagens Næringsliv – ofte sett på som noen av landets mest suksessrike – har kun 15 prosent mottatt støtte fra Innovasjon Norge. Det kan tyde på at virkemiddelapparatet ikke i tilstrekkelig grad treffer denne gruppen, eller at bedriftene ikke opplever støtteordningene som relevant
En vekststrategi som trenger en realitetsorientering
Rapporten viser med all tydelighet at Norge står overfor en systemisk utfordring: Vi har for få høyvekstbedrifter som vokser av riktige grunner. Prisvekst og statistisk kosmetikk kan ikke maskere behovet for reell produktivitetsvekst og internasjonal skalering.
