Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til det nye regjeringskvartalet med ytterligere 492 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2025. Dette er en direkte konsekvens av forsinkelser i prosjektet for sikker teknisk infrastruktur. For skattebetalerne betyr det i praksis at nesten 4 000 nordmenn må bidra med ett helt års skatteinnbetaling for å dekke kostnadsøkningen.
Halv milliard ekstra i revidert budsjett
Torsdag ble det kjent at regjeringen ber Stortinget om å godkjenne en ekstrabevilgning på 492,2 millioner kroner til prosjektet «Sikker teknisk infrastruktur» i regjeringskvartalet. Dette fremgår av revidert nasjonalbudsjett for 2025. Fra før var det allerede satt av 59 millioner kroner til prosjektet.
Det aktuelle anlegget skal styrke statens evne til å håndtere kriser, og inngår som et sentralt, men lite synlig element i det nye regjeringskvartalet.
– Prosjektet er forsinket, noe som innebærer økte kostnader, skriver regjeringen i budsjettdokumentene. Den nye kostnadsrammen er nå satt til 3,2 milliarder kroner, én milliard mer enn tidligere anslått.
Hva betyr det for deg som skattebetaler?
For å sette det hele i perspektiv: En gjennomsnittlig lønnsmottaker med 500 000 kroner i årslønn betaler rundt 123 600 kroner i skatt hvert år, ifølge beregninger basert på Skatteetatens og Talent.coms tall.
Det betyr at det må hentes inn skattepenger tilsvarende ett helt årsinntekt fra nesten 4 000 slike skattebetalere for å dekke bare denne ene budsjettoverskridelsen.
Sett fra én persons ståsted, ville det krevd nesten fire årtusener med årlige skatteinnbetalinger å betale det samme beløpet.
Norges dyreste byggeprosjekt – og stigende kostnader
Regjeringskvartalet er allerede omtalt som Norges dyreste byggeprosjekt. Den nye kostnadssprekken er kun knyttet til den tekniske infrastrukturen, men føyer seg inn i et mønster av gjentatte overskridelser.
Eksempelet illustrerer hvor raskt regningen kan vokse når store offentlige byggeprosjekter møter uforutsette utfordringer.
For næringslivet og skattebetalerne reiser dette spørsmålet om hvor robust statens budsjettdisiplin er, og hvem som til slutt må betale prisen når kostnadene løper løpsk.
