Regjeringen overser kritikk om LO-støtte i ny partilov: Arbeiderpartiets fordel urørt

Foto: Kjetil Ree - Wikipedia
Bilde: Foto: Kjetil Ree - Wikipedia

Regjeringen la 15. mai frem forslag til endringer i partiloven, med mål om økt åpenhet rundt økonomiske bidrag til politiske partier. Forslaget krever at partiene rapporterer bakenforliggende givere ved bidrag gjennom organisasjoner og innsamlingsaksjoner, for å styrke tilliten til demokratiet. Men flere kritiske røster fra høringsrunden er blitt ignorert, særlig når det gjelder fagbevegelsens støtte til Arbeiderpartiet (Ap) gjennom utlån av personell i valgkamper. Dette reiser spørsmål om loven sikrer likebehandling av alle partier.

Åpenhet – men ikke for alle?

Kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng understreker at åpenhet om partifinansiering er avgjørende for tilliten til det politiske systemet. Forslaget, som nå behandles i Stortinget, pålegger partiene å rapportere givere bak bidrag over gitte beløpsgrenser til Statistisk sentralbyrå, for offentliggjøring på partifinansiering.no. Dette skal hindre anonyme bidrag og gi innsyn i hvem som finansierer partiene, enten direkte eller via mellomledd.

Men flere høringsinstanser har pekt på at forslaget ikke adresserer den betydelige støtten Ap mottar fra LO og andre fagforbund i form av personell som jobber for partiet under valgkamper. Slik støtte, som ofte innebærer at fagforbund lønner ansatte som arbeider for Ap, regnes ikke som økonomisk bidrag under dagens lovverk, noe som gir Ap en fordel som forblir usynlig i rapporteringen.

Høringsrunden: Kritikk av LO’s personellstøtte

Høringsrunden viste at flere aktører er kritiske til at ikke-økonomiske bidrag, som personellstøtte, utelates fra loven. Transparency International Norge (TI Norge) påpeker i sitt høringssvar at bidrag i form av «tjenester», som kampanjer eller arbeid, bør verdsettes og reguleres for å motvirke korrupsjonsrisiko. De etterlyser en beløpsgrense for alle bidrag, inkludert slike tjenester, som kan omfatte LO’s utlån av personell til Ap. Fremskrittspartiet (Frp) har også, ifølge VG, kritisert det de kaller et «samrøre» mellom Ap og LO, der personellstøtte i valgkamper gir Ap en uregistrert fordel. Disse innspillene indikerer et ønske om en bredere regulering av partifinansiering, som regjeringen så langt har oversett.

Frp: – Et forsøk på å kneble oss

Frp har vært tydelige i sin kritikk av lovforslaget. Partiet, som i 2023 mottok 12 millioner kroner fra Aksjon for Borgerlig Valgseier (ABV), mener regjeringen bruker loven til å begrense finansieringen til politiske motstandere, samtidig som Ap’s tette bånd til LO forblir urørt. Frp’s generalsekretær Finn Egil Holm har uttalt til VG at Ap’s samarbeid med LO representerer et «kjøp og salg av politisk innflytelse», og peker på at personellstøtten i valgkamper kan ha en økonomisk verdi på flere millioner kroner. Også Høyre har, ifølge NRK, kritisert Ap’s avhengighet av LO, og antydet at fagbevegelsen «betaler for mye av valgkampen».

Regjeringen: Fokus på økonomiske bidrag

Regjeringen forsvarer forslaget med at det retter seg mot økonomiske bidrag, ikke andre former for støtte. Stenseng har uttalt at målet er å tette smutthull som tillater anonyme pengebidrag, i tråd med Stortingets anmodningsvedtak. Men ved å utelukke ikke-økonomiske bidrag som personellstøtte, unngår regjeringen å utfordre en praksis som særlig gagner Ap.

En skjev konkurranse?

Den manglende reguleringen av LO’s støtte til Ap har fått flere til å stille spørsmål ved regjeringens intensjoner. Mens forslaget fremstår som et skritt mot større åpenhet, mener kritikere at det sementerer en skjevhet i systemet. Ap’s nære forhold til LO, som inkluderer både økonomiske bidrag og omfattende personellstøtte, forblir urørt, mens andre partiers finansieringskilder settes under lupen. Når loven nå skal behandles i Stortinget, vil det bli avgjørende om opposisjonen klarer å løfte debatten om rettferdighet i partifinansieringen.

Høyres generalsekretær, Tom Erlend Skaug, har uttrykt bekymring over at partier som mottar støtte fra LO, stemmer mot mer åpenhet rundt slike bidrag. Han påpeker at dette kan undergrave tilliten til det politiske systemet og at det er behov for full åpenhet om alle former for støtte, ikke bare økonomiske bidrag.

Har du innspill til denne saken, eller andre saker?
Kontakt [email protected]