Til tross for et tidligere teknologisk forsprang, ligger de nordiske landene betydelig bak resten av verden i å ta i bruk generativ kunstig intelligens (GenAI) i arbeidslivet. En ny rapport fra Boston Consulting Group advarer om at denne tilbakeholdenheten kan koste regionen opptil 60 milliarder euro i tapt verdiskaping hvert år.
Nordiske bedrifter og arbeidstakere står i fare for å miste konkurransekraft i møte med den pågående KI-revolusjonen. I rapporten “GenAI Complacency: The Costly Inaction in the Nordics”, utarbeidet av Boston Consulting Group (BCG), fremkommer det at bare 19 prosent av kontoransatte i Norden bruker GenAI ukentlig i sitt arbeid. Til sammenligning er gjennomsnittet i Europa 54 prosent og 61 prosent globalt.
Norge er i førersetet blant de nordiske landene med 24 prosent ukentlig bruk, mens Danmark ligger lavest med bare 16 prosent. Likevel rapporterer nordiske brukere generelt langt lavere tidsbesparelser enn kolleger internasjonalt. Gjennomsnittlig spares det kun 2,5 timer per uke i Norden, mot over fem timer globalt.
– Dette er bekymringsfullt. Hvis vi ikke øker farten, risikerer vi at høykompetente arbeidsplasser og markedsandeler flytter seg ut av regionen, skriver rapportforfatterne.
Milliardtap og lavt utbytte
BCG anslår at dersom alle nordiske ansatte oppnår fem timer ukentlig tidsbesparelse gjennom effektiv bruk av GenAI, kan regionens samlede BNP øke med over 55 milliarder euro. Dersom Sverige, Norge og Danmark også klarer å matche Finlands nivå når det gjelder å omsette spart tid i verdiskapende arbeid, vil det kunne legges ytterligere 5 milliarder euro på bordet.
I dag er det imidlertid kun 15 prosent av nordiske selskaper som melder om konkrete verdier realisert gjennom GenAI, mot 26 prosent globalt. Hele 63 prosent av nordiske ledere oppgir at de ennå ikke har startet implementeringen.
Utnytter ikke potensialet
Ifølge rapporten brukes den sparte tiden i stor grad til aktiviteter som faktisk øker produktiviteten: arbeid av høyere kvalitet, strategisk fokus og faglig utvikling. Likevel er det et klart gap mellom potensial og realitet. Manglende opplæring peker seg ut som en hovedårsak.
Trente brukere rapporterer om 3,6 timer i gjennomsnittlig tidsbesparelse, sammenlignet med kun 1,5 timer blant utrente, heter det i rapporten. Likevel oppgir kun 32 prosent av de ansatte at de har fått opplæring i GenAI.
Trenger en samlet innsats
BCG oppfordrer både næringsliv, myndigheter og enkeltpersoner til å ta grep. Offentlige tiltak som skatteinsentiver for opplæring, forskningsmidler og utdanningsreformer løftes frem som nødvendige virkemidler for å ruste samfunnet for en GenAI-drevet fremtid.
Rapporten konkluderer med at dersom de nordiske landene ønsker å gjenvinne en ledende posisjon innen teknologi og økonomisk vekst, må det handles nå. – Vi er fortsatt i startfasen av GenAI-revolusjonen. Det er fortsatt mulig å ta igjen det tapte – men da må vi handle raskt og målrettet.
