EU faller bak Kina og USA i grønn industrikonkurranse, ifølge CICERO-rapport
Europa er i ferd med å tape konkurranseevnen i møtet med den grønne energiomstillingen. Ifølge en fersk rapport fra CICERO Senter for klimaforskning, står EU overfor enorme kostnader, industriell svekkelse og politisk motstand i arbeidet med å gjøre energisystemet utslippsfritt.
Rapporten, som er utarbeidet på oppdrag fra Norges forskningsråd, peker på at de samlede investeringsbehovene i Europa vil måtte økes med opptil 800 milliarder euro årlig for å nå de vedtatte klima- og energimålene. Samtidig har europeisk industri falt tilbake sammenlignet med USA og Kina, som begge har lavere energipriser og omfattende subsidier til grønn teknologi.
Tidligere sentralbanksjef Mario Draghi beskriver i en rapport for EU-kommisjonen situasjonen som akutt. Gassprisene i Europa er opptil fem ganger høyere enn i USA, og strømprisene to til tre ganger så høye. Samtidig har Kina allerede dominert markedet for sentrale teknologier som solceller og batterier. I USA har den såkalte Inflation Reduction Act bidratt til en industriell oppblomstring, mens EU sliter med flaskehalser i strømnettet, høy karbonpris og lav investeringsevne.
Høye strømpriser bremser investeringer
Rapporten viser til at høye energikostnader nå oppgis som en hovedårsak til at europeiske bedrifter unnlater å investere. Særlig har energiintensive næringer blitt hardt rammet, med en nedgang i produksjonen på mellom 10 og 15 prosent siden 2021.
EUs grønne industri-plan, lansert i februar 2025, skal forsøke å bøte på dette gjennom felles innkjøp av energi, nye støtteordninger og lettere adgang til statsstøtte. CICERO peker imidlertid på at disse tiltakene i stor grad fortsatt er på planleggingsstadiet, og at det er usikkert hvorvidt de vil kunne veie opp for konkurranseulempene sammenlignet med USA og Kina.
Hydrogensatsing bak skjema
Hydrogen har vært et sentralt element i EUs klimastrategi, men utviklingen går langt saktere enn planlagt. EU har ifølge sin egen revisjonsrett liten sjanse til å nå målene for produksjon og bruk av hydrogen innen 2030. Næringsaktører i Europa stiller spørsmål ved om hydrogen faktisk vil få den rollen som tidligere er forespeilet i omstillingen.
Samtidig skaper usikkerhet om energimarkedets fremtidige utvikling – både når det gjelder gass, strøm og hydrogen – økt risiko for investorer. CICERO-rapporten peker på at kraftsystemet i EU fortsatt er sårbart, og at medlemslandene i mange tilfeller ligger etter i utbyggingen av nødvendig fornybar energi og infrastruktur.
Politisk motstand og sosial uro
EUs klimapolitikk har møtt økende motstand i medlemslandene. Ifølge rapporten har protester mot klimareformer økt betydelig, og partier som ønsker å bremse eller reversere omstillingen har styrket seg ved siste EU-valg. I flere tilfeller har denne motstanden ført til forsinkelser i gjennomføring av allerede vedtatte regler.
Et av de mest omstridte tiltakene er innføringen av såkalte “akselerasjonsområder” for fornybar kraft, hvor konsesjonsprosesser skal forkortes betydelig. Dette har utløst debatt om naturvern og lokal medvirkning, spesielt i lys av at enkeltprosjekter innenfor slike områder kan unntas fra konsekvensutredninger.
Motstand i Norge – og muligheter
I Norge har motstanden mot vindkraftutbygging på land økt markant de siste årene, blant annet som følge av erfaringer med raske konsesjonsprosesser og lokal konflikt. CICERO beskriver at Norge, i motsetning til mange EU-land, har valgt å forsinke innføringen av EUs energipakker. Verken 2018- eller 2023-versjonen av EUs fornybardirektiv er per i dag innført i norsk rett.
Regjeringskrisen i januar 2025, hvor Senterpartiet trakk seg fra regjeringen, skyldtes uenighet om hvorvidt Norge skulle innlemme EUs energilovverk i EØS-avtalen. Dette illustrerer den brede politiske uenigheten om tempo og retning i den grønne omstillingen.
