UKENS LEDER
I lenger tid har dinbedrift forsøkt å få et svar fra ansvarshavende myndigheter på hvorfor i all verden Norge ikke ønsker noen handelsavtale med vår viktigste allierte USA. Hadde man i det minste kommet med en begrunnelse, kunne man hatt en debatt rundt det. Men denne instendige hemmeligholdelsen innbyr kun til usunne spekulasjoner.
Det hadde ikke vært svært vanskelig for regjeringen å begrunne hvorfor de ikke ønsker å sette i gang med forhandlinger om en handelsavtale med USA. De kunne svart: «Det er utfordrende for oss at USA ønsker å selge sine landbruksprodukter til det norske markedet», eller noe tilsvarende. Da hadde man fått et svar, og man kunne da satt i gang en høyst nødvendig debatt om norsk landbrukspolitikk eller hvilket som helst annet politikkområde der myndighetene frykter amerikansk konkurranse.
For mens det ene landet etter det andre står i kø praktisk talt i korridorene på Det Hvite Hus, nøyer den norske regjeringen seg med å sole seg i glansen av at president Trump åpenbart har et varmt hjerte for vårt fedreland. Ren skjær flaks kunne man si, at vi ikke regjerer over Grønland eller et annet territorie som presidenten tørster etter. Nasjonalromantiske Norge med brunost, ski og vakre fjell redder oss igjen, og får diplomat-tospannet Stoltenberg/Støre til å fremstå som statsmenn i verdensklasse.
Det hjelper fint lite med flotte bilder av de tre, når ingenting konkret øyensynlig kom ut av møtet. Dinbedrift spurte Statsministerens Kontor kort tid etter møtet, om handelsavtale i det hele tatt var et tema. Da fikk vi et kort svar om at det ikke lå på bordet. Da vi så spurte om en begrunnelse på hvorfor Norge ikke ønsker dette, ble vi møtt med den samme talende tausheten. Det må foreligge en eller annen delikat grunn som ikke tåler dagens lys. For mens mange andre land setter pris på friest mulig handel med USA – å utveksle varer og tjenester mest mulig hindringsfritt til fordel og gavn for begge lands næringsliv og befolkning, setter Norge seg på bakbeina. Rent PR-messig vil det ta seg dårlig ut om man først kritiserer USA for tollbarrier, mens vi selv altså ikke selv ønsker noen frihandel med landet.
For de som tror dette utelukkende er et Trump-problem, får tro om igjen. Norge var like lite villige til å inngå en frihandelsavtale med USA da Biden var president. For det var i denne perioden at SMB Norge etterlyste et slikt initiativ. Så det blir for lettvint å skylde på Trump. Nei, her ligger det noen underliggende og såre punkter som går rett inn til kjernen av norsk dobbelmoralisme. Det later til at det er noen produkter fra USA, vi ikke ønsker skal være tilgjengelig i norske varehyller. Hva dette er, får vi som nevnt ikke få lov å tilegne oss kunnskap om, men man kan jo bedrive litt kvalifisert gjetting. Landbruksprodukter er en åpenbar grunn. Norge har som kjent en særdeles proteksjonistisk landbrukspolitikk for å verne om norske matprodusenter.
Det er også nærliggende å tenke seg at en del amerikanske produkter ikke passer inn i det norske narrativet når det kommer til spørsmål som klima og andre politiske føringer. Man kan bruke hele dagen på å spekulere, men det er også utenrikspolitisk uklokt å være så uvillige ovenfor vår viktigste allierte med å inngå en slik avtale. Når man først er sjokkerte over at USA reduserer sitt europeiske – særlige militære – engasjement, er det særdeles mystisk at man i samme stunden gjør alt man kan for å distansere seg fra USA fordi landet har en president man ikke liker. Hadde ikke tiden vært inne for å gjøre alt i sin makt for å pleie forholdet? En frihandelsavtale hadde vært et fint sted å begynne, noe land som Storbritannia med en sosialdemokratisk statsminister åpenbart har skjønt.
«Taushet er et av de vanskeligste argumentene å imøtegå» sa den amerikanske komikeren Josh Billings. Det er særdeles treffende for regjeringen Støre. Tøffe argumenter kan være ubehagelig rett foran en valgkamp.
