De siste tre årene har sysselsettingsandelen i Norge gått ned, til tross for befolkningsvekst, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Ifølge sesongjusterte tall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) fra Statistisk sentralbyrå (SSB) (AKU) har andelen sysselsatte i alderen 20–64 år sunket fra 81,2 prosent i første kvartal 2022 til 79,7 prosent i samme kvartal i 2025. Dette nivået ligger rett under gjennomsnittet for tiårsperioden 2010–2019 og er lavere enn regjeringens målsetting for 2030, som er 82 prosent.
Beskjeden økonomisk vekst
Den kraftige sysselsettingsveksten som fant sted i løpet av 2021, førte til en historisk høy sysselsettingsandel i 2022. Siden den gang har veksten avtatt, i takt med en svak økonomisk utvikling. Tonje Køber, seksjonssjef i SSB, påpeker at den beskjedne økonomiske veksten de siste årene har bidratt til nedgangen i sysselsettingsandelen. Dette er første gang siden oljeprisfallet i 2014 at sysselsettingsprosenten har vært så lav.
Påvirkning fra innvandring
Innvandring fra Ukraina de siste årene har også hatt en viss effekt, spesielt på sysselsettingen blant kvinner. Dette har bidratt til en svak nedgang i den totale andelen sysselsatte.
Størst nedgang blant menn
Sysselsettingsprosenten har gått mest ned blant menn. Fra første kvartal 2022 til samme kvartal i 2025 sank andelen sysselsatte menn i alderen 20–64 år med 2 prosentpoeng, mens andelen sysselsatte kvinner i samme aldersgruppe gikk ned med 1 prosentpoeng. Totalt er fortsatt flere menn enn kvinner i arbeid, med henholdsvis 82,1 prosent og 77,2 prosent sysselsatte i første kvartal 2025.
Køber forklarer at sysselsettingen blant menn ofte svinger mer enn blant kvinner, ettersom menn i større grad jobber i konjunkturutsatte næringer som påvirkes av økonomiske opp- og nedturer. Kvinner er oftere ansatt i sektorer som er mer stabile uavhengig av økonomiske forhold.
Utfordringer fremover
Nedgangen i sysselsettingsandelen er en utfordring for regjeringens mål om å øke andelen til 82 prosent innen 2030. Videre tiltak for å stimulere økonomien og sysselsettingen blir derfor sentrale i årene som kommer.
