Når de borgerlige partiene ber velgerne om tillit, bør de også være villige til å gi et klart svar på hvem som skal lede landet. Norge trenger ikke flere regjeringslodd i en tombola.
Gro Harlem Brundtland traff en nerve da hun i sin tid sa at «å stemme på de borgerlige er som å spille på tombola – man vet aldri hva man får». Over 30 år senere er det fortsatt uklart om høyresiden har tatt lærdom. For norske velgere nærmer valget seg, men det borgerlige alternativet fremstår fortsatt som rot og kaos.
Det er en politisk selvfølge at Arbeiderpartiet er for likhet og fellesskap. Partiets historiefortelling er ikke bare ideologisk, men økonomisk forankret i tanken om at sosial mobilitet gir bedre ressursutnyttelse og høyere produktivitet. Det er en samfunnskontrakt mange fortsatt kjenner igjen. Hva er den tilsvarende historien fra høyresiden i 2025?
Skattekutt, forenkling og at man er sinte på Arbeiderpartiet er ikke en historiefortelling. Det er noen løsrevne meninger.
Det kunne vært komponenter i en historiefortelling om de borgerlige hadde sagt at «nå skal det lønne seg å stå på egne ben. Ingen mennesker liker å være ufrivillig avhengig av andre. Staten må være liten for at du og jeg skal bli sterke og få mer å si over egne liv!. Den som arbeider hardt skal belønnes og den som baker en kake, skal bestemme hvem den skal deles med!»
Etter åtte år med en slags blå regjering fra 2013 til 2021, fulgt av fire år med rødgrønn, vet velgerne nå at styring handler om kompromisser. Men de bør i det minste få vite hvilke kompromisser de stemmer for.
FrP og Høyre peker ikke på samme statsminister, de har ingen felles valgplattform og nekter fortsatt å binde seg til et felles prosjekt. Det er en oppskrift på å skape usikkerhet og tape valget.
Sylvi Listhaug kan gjøre sitt beste valg for FrP noensinne. Likevel kan hun bli stående igjen uten regjeringsnøklene – nettopp fordi høyresiden ikke evner å samle seg. Hun og Erna Solberg skylder velgerne mer enn taktisk taushet og interne notater.
Hvorfor ikke sette seg ned og bli enige om ti klare punkter – ti konkrete kutt og reformer som faktisk finansierer skattelettelser og strammer inn på offentlig sektor? Hvorfor ikke være åpne om hva som må bort for at noe annet skal kunne bygges opp?
Det finnes i dag en tydelig forventning fra velgerne om at alternativer til sittende regjering skal være realistiske, gjennomtenkte og styringsdyktige. Det handler ikke bare om hvem som får flest stemmer, men om tillit til langsiktig lederskap.
Mye taler for at Venstre og KrF havner under sperregrensen eller må kjempe hardt for innflytelse. Det er ikke de to partiene som avgjør statsministerspørsmålet, og de må handle nå!
I en tid der politisk tillit må bygges, ikke forbrukes, er det ikke nok med taktiske utspill og vage antydninger. Norge trenger politisk lederskap. Og borgerlig side trenger å velge én dronning – før høsten kommer.
