Inflasjonen i euroområdet holdt seg stabil på 2,2 % i april 2025, ifølge foreløpige tall fra Eurostat. Samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå at Norge fortsatt har høyere prisvekst, med en årsvekst på 2,6 % i mars.
Den årlige inflasjonen i euroområdet var 2,2 % i april 2025, uendret fra mars. Dette er i tråd med tidligere estimater og indikerer en stabil prisutvikling i regionen. Kjerneinflasjonen, som ekskluderer energi og matvarer, steg til 2,7 %, opp fra 2,4 % måneden før. Tjenestesektoren hadde den høyeste prisveksten med 3,9 %, delvis drevet av påskereiser og økt etterspørsel etter tjenester. Samtidig falt energiprisene med 3,5 %, noe som bidro til å dempe den samlede inflasjonen.
Til tross for at inflasjonen ligger over Den europeiske sentralbankens (ECB) mål på 2 %, forventes det at ECB vil kutte renten ytterligere i juni. Markedet priser inn en 90 % sannsynlighet for et kutt på 0,25 prosentpoeng, ifølge Reuters. Dette reflekterer ECBs forsøk på å stimulere økonomisk vekst i en region preget av svak produktivitetsvekst.
Norsk inflasjon fortsatt høyere
I Norge var den årlige konsumprisindeksen (KPI) 2,6 % i mars 2025, ned fra 3,6 % i februar. Kjerneinflasjonen, målt ved KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE), var 3,4 % i mars. Dette indikerer at underliggende prispress fortsatt er høyere i Norge enn i euroområdet. Mat- og drikkepriser, som steg med 4,1 % fra mars 2024 til mars 2025, var en nøkkeldriver, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Norges Bank har signalisert at styringsrenten kan reduseres til 3,75 % innen utgangen av 2025, i lys av den avtagende inflasjonen. Samtidig må banken ta hensyn til en svak krone, som har svekket seg mot euroen i 2025, noe som øker importkostnadene. Det er få renteeksperter som tror på rentekutt i mai.
Hvorfor inflasjonen varierer
Inflasjonen i eurosonen og Norge påvirkes av ulike økonomiske strukturer. Eurosonen, med 20 land og en felles valuta, er sterkt påvirket av globale energipriser og handel. Fallende energipriser siden høsten 2024 har bidratt til å holde inflasjonen i sjakk, til tross for prispress i tjenestesektoren, ifølge Eurostat. Norge, som en liten, åpen økonomi med egen valuta, er mer utsatt for valutasvingninger. En svak krone har økt kostnadene for importerte varer, som mat og drikke.
Lønnsvekst spiller også en rolle. I Norge har sterk lønnsvekst i sektorer som olje og gass bidratt til økt etterspørsel og prispress. I eurosonen har lønnsveksten vært mer moderat, noe som har begrenset inflasjonen, ifølge ECBs økonomiske bulletin fra april 2025. Disse forskjellene forklarer hvorfor Norges kjerneinflasjon forblir høyere.
Det er i tillegg en sannsynlighetsovervekt for at den særnorske, vedvarende og høye inflasjonen er skapt av rene monetære årsaker, slik DinBedrift har skrevet om tidligere.
Konsekvenser for forbrukere og bedrifter
Den høyere inflasjonen i Norge reduserer husholdningenes kjøpekraft, spesielt for mat og drikke. Ifølge Norges Banks regionale nettverk (mars 2025) rapporterer bedrifter økte kostnader, særlig i bygg- og anleggssektoren, noe som kan føre til høyere priser for forbrukerne. Små og mellomstore bedrifter sliter også med å absorbere kostnadsøkninger uten å øke prisene, noe som kan svekke konkurranseevnen.
I eurosonen har den stabile inflasjonen på 2,2 % gitt lettelse for husholdningene, takket være lavere energipriser. Likevel har prisveksten i tjenestesektoren (3,9 %) økt kostnadene for reiser, fritidsaktiviteter og spisesteder, noe som særlig rammer middelklassen. Bedrifter i eurosonen står overfor stigende lønnskostnader, som kan tvinge dem til å øke prisene ytterligere, ifølge Eurostats analyse av inputkostnader.
Internasjonal sammenligning: Eurosonen, Norge og USA
For å sette inflasjonen i perspektiv, kan vi sammenligne med USA. Ifølge U.S. Bureau of Labor Statistics var inflasjonen i USA 3,0 % i mars 2025, høyere enn i eurosonen, men nær Norges nivå. Kjerneinflasjonen i USA var 3,6 %, drevet av høye bolig- og transportkostnader. I motsetning til eurosonen, hvor energipriser demper inflasjonen, har USA opplevd vedvarende prispress i tjenester.
Den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) har signalisert en forsiktig tilnærming til rentekutt, i kontrast til ECBs planer. Norge må balansere inflasjonskontroll med en svak krone, som kan øke importprisene ytterligere. Tabellen nedenfor oppsummerer inflasjonsdata:
| Region | KPI (mars/april 2025) | Kjerneinflasjon | Hoveddrivere |
|---|---|---|---|
| Eurosonen | 2,2 % | 2,7 % | Tjenester, matvarer |
| Norge | 2,6 % | 3,4 % | Mat, drikke, avgifter |
| USA | 3,0 % | 3,6 % | Bolig, transport |
Fremtidsutsikter og pengepolitiske utfordringer
Fremtiden for inflasjonen avhenger av globale energipriser, geopolitiske spenninger og innenlandsk etterspørsel. ECBs ventede rentekutt i juni 2025 kan stimulere vekst, men risikerer å øke inflasjonen hvis tjenestesektoren fortsetter å drive prisveksten. Reuters rapporterer at ECB vil vurdere data fra tredje kvartal 2025 før ytterligere kutt.
I Norge vil Norges Banks rentereduksjon til 3,75 % innen 2025 avhenge av inflasjonsutviklingen. Hvis mat- og drikkeprisene fortsetter å stige, kan rentekutt utsettes for å unngå økt prispress. Kronens verdi, som har svekket seg med 5 % mot euroen siden januar 2025, kompliserer situasjonen ved å øke importkostnadene, ifølge Norges Banks pengepolitiske rapport.
Faktaboks: Hva er inflasjon og kjerneinflasjon?
- Inflasjon (KPI): Måler den gjennomsnittlige prisøkningen på varer og tjenester i en økonomi over tid, basert på en forbrukskurv.
- Kjerneinflasjon: Ekskluderer volatile komponenter som energi og matvarer for å gi et klarere bilde av underliggende prispress.
- KPI-JAE (Norge): Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer, brukt for å måle kjerneinflasjon.
