Forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke mot barn: Hva betyr det for SMB-sektoren?

AI-generert. xAI/Grok
Bilde: AI-generert. xAI/Grok
Regjeringen har nylig innført et forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn under 18 år. Men hva innebærer dette forbudet i praksis, og hvordan defineres egentlig «usunn mat»?

Fra 25. april 2025 er det ikke lenger tillatt å markedsføre usunn mat og drikke mot barn under 18 år i Norge. Forbudet gjelder alle kanaler hvor barn kan være en målgruppe, inkludert TV, sosiale medier, nettsider, arrangementer og andre markedsføringsplattformer. Det er fortsatt lov å selge disse produktene, men markedsføringen må ikke rettes mot barn.

Bedrifter får en overgangsperiode på seks måneder for å tilpasse seg de nye reglene. Helsedirektoratet vil ha ansvar for tilsyn, og brudd på regelverket kan føre til reaksjoner.

Unntak og spesielle regler

– Sponsing: Bruk av varemerker i forbindelse med sponsing er tillatt, så lenge det ikke gjelder konkrete produkter som omfattes av forbudet.

– Produktplassering: Produktplassering av usunn mat og drikke i barneinnhold er også forbudt.

Hvordan defineres «usunn mat»?

For å avgjøre hvilke produkter som omfattes av forbudet, benyttes en ernæringsprofilmodell utarbeidet av Helsedirektoratet. Denne modellen vurderer innholdet av sukker, salt, mettet fett og energi i produktene.

– Direkte forbudte produkter: Godteri, brus, is og energidrikker regnes automatisk som usunne og omfattes av forbudet.

– Andre produkter: Matvarer som frokostblandinger, yoghurt, kjeks og hurtigmat vurderes opp mot fastsatte grenseverdier for næringsinnhold. Produkter som overskrider disse verdiene, regnes som usunne.

– Offisiell produktliste: En detaljert liste over hvilke produkter som omfattes følger forskriften, og denne oppdateres jevnlig.

Hva betyr dette for SMB-sektoren?

For små og mellomstore bedrifter innen matproduksjon, dagligvare og markedsføring betyr forbudet at de må gjennomgå sine markedsføringsstrategier og produktporteføljer. Bedrifter som har barn og unge som en viktig målgruppe, må tilpasse seg de nye reglene for hvordan de kan kommunisere om produktene sine.

– Endringer i reklame og emballasje: Markedsføringsmateriell, emballasje og kampanjer må gjennomgås for å sikre at de ikke bryter regelverket.

– Produktutvikling: Bedrifter kan vurdere å utvikle sunnere alternativer for å kunne markedsføre disse mot barn.

– Samarbeid med markedsføringsbyråer: Reklamebyråer må oppdatere sine rutiner og råd til kunder innen mat- og drikkesektoren.

Har du innspill til denne saken, eller andre saker?
Kontakt [email protected]