Ett år etter at Javier Milei inntok presidentkontoret i Argentina, med løfte om å «kaste politikken i søpla», viser landets økonomi tegn til radikal bedring
Da Milei tiltrådte som president i desember 2023, var Argentina inne i en dyp økonomisk krise. Inflasjonen hadde passert 270 prosent, valutaen var i fritt fall og nesten halvparten av befolkningen levde under fattigdomsgrensen. Hans svar var radikale strukturreformer – en økonomisk «hestekur» som innebar dramatiske kutt i offentlige utgifter, deregulering av markedet, og et løfte om å fjerne sentralbanken.
Mileis politikk har hatt merkbar positiv effekt:
- Inflasjonen falt fra 276 % i starten av 2024 til 66,9 % ved utgangen av året.
- Fattigdomsratene, som hadde nådd 52,9 %, sank til 38,1 % ved årets slutt.
- Valutakursen stabiliserte seg, og utenlandske investeringer begynte å strømme tilbake.
- Budsjettbalansen ble oppnådd for første gang på 123 år.
Medisinen har vært hard for noen. Tusenvis har mistet jobben i offentlig sektor, subsidier på transport og energi er fjernet, og helse- og utdanningstilbud er strammet kraftig inn.
I kultursektoren har Milei fjernet store deler av statlig kulturstøtte og avviklet institusjoner som det nasjonale filmrådet (INCAA). Dette har utløst protester fra kunstnere og intellektuelle, som mener regjeringen undergraver den argentinske kulturarven.
En uortodoks leder i en urolig tid
Javier Milei er en økonom utdannet ved Universidad de Belgrano og Universidad Torcuato Di Tella, og ble først kjent som en frittalende økonomikommentator på TV. Han profilerte seg som en libertariansk kritiker av «den politiske kasten» og bygget sin politiske merkevare på anti-etatisme, lavere skatter og personlig frihet. Med sin uvanlige stil – ofte sammenlignet med
Milei omtaler seg selv som anarkokapitalist og nekter å bo i presidentpalasset. Han har kuttet eget presidentlønn og nekter å reise med statens fly. Hans stil splitter: mange ser på ham som en nødvendig reformator – andre som en politisk brannstifter.
Ja til frihandel
Under Javier Milei har Argentina tatt et tydelig steg mot en mer åpen økonomi. Regjeringen har fjernet flere importrestriksjoner, redusert tollsatser og lagt til rette for økt samhandel med omverdenen. Dette markerer et klart brudd med tidligere tiders proteksjonistiske politikk.
Milei har også signalisert økt vilje til å styrke handelsavtaler, både innenfor Mercosur og med eksterne partnere som EU og USA. Målet er å tiltrekke investeringer, øke eksporten og gjøre argentinsk næringsliv mer konkurransedyktig internasjonalt.
Popularitet og politisk støtte
Til tross for harde kutt, holder Milei seg bemerkelsesverdig stabil i opinionen. En fersk måling fra Management & Fit (april 2025) viser en popularitet på rundt 50 %, langt over det forgjengeren Mauricio Macri hadde ved samme tidspunkt. Populariteten er særlig sterk blant yngre velgere og entreprenører, som ser ham som en ny type politiker med vilje til å konfrontere gamle problemer.
Samtidig er Mileis evne til å bygge allianser i parlamentet begrenset. Hans parti, La Libertad Avanza, har ikke flertall, og han er derfor avhengig av støtte fra konservative og sentrumsorienterte partier. Flere av hans mest radikale forslag – som å fullstendig avskaffe sentralbanken – har strandet i kongressen. Dette har ført til et politisk klima preget av dekretstyring og hyppige sammenstøt med både fagbevegelsen og domstolene.
Sammenligning med tidligere reformland
Argentinas kurs under Milei har paralleller til både Chile på 1970-tallet og Øst-Europa etter murens fall. I Chile førte Milton Friedman-inspirerte reformer til sterk økonomisk vekst. I Øst-Europa var “sjokkterapi” effektiv i spesielt Polen og Estland.
