En revolusjon i dansk arbeidsmarkedspolitikk gir arbeidsledige økt innflytelse over egen vei tilbake til jobb. Samtidig får lokale politikere større handlingsrom, og private aktører får en reell mulighet til å konkurrere om å levere skreddersydde tjenester.
Danmark har tatt et radikalt skritt med sin nye «Beskæftigelsesreform 2025», som fundamentalt endrer måten arbeidsmarkedstjenester organiseres på. Kjernen i reformen er en betydelig økning i valgfrihet – for den enkelte arbeidssøker, for lokale myndigheter og for private tilbydere av arbeidsmarkedstiltak. Mens Norge holder fast ved sin offentlig dominerte NAV-modell, åpner Danmark for en langt mer markedsstyrt tilnærming.
Et av de mest oppsiktsvekkende elementene i reformen er at jobbnære arbeidssøkere nå får en unik mulighet til selv å velge hvem som skal hjelpe dem tilbake i arbeid i en fire måneders prøveperiode. Dette inkluderer private aktører som spesialiserte konsulentselskaper og de private forvalterne av dagpenger (a-kasser), i tillegg til eventuelle offentlige tilbud. Tanken er at den enkelte, med sin kjennskap til egen situasjon og behov, er best egnet til å avgjøre hvilken type bistand som vil være mest effektiv.
Samtidig gir reformen et betydelig løft til det lokale selvstyret. Avviklingen av de sentralstyrte kommunale jobbsentrene betyr at lokalpolitikere nå får friheten til å utforme og anskaffe arbeidsmarkedstjenester fra både offentlige og private leverandører. Dette åpner for lokale tilpasninger og muligheten til å prioritere løsninger som best svarer på de spesifikke utfordringene og behovene i den enkelte kommune.
For private aktører representerer «Beskæftigelsesreform 2025» et betydelig markedspotensial. Ved å fjerne det offentlige monopolet på mange tjenesteområder, skapes en arena for konkurranse hvor innovative og spesialiserte aktører kan tilby sine løsninger. Reformen legger til rette for at private selskaper kan konkurrere om å levere alt fra arbeidsformidling til ulike former for kompetanseheving og individuell veiledning. Dette forventes å stimulere til utvikling av mer målrettede og effektive tilbud tilpasset ulike grupper av arbeidssøkere.
Dansk Erhverv, NHOs søsterorganisasjon, ser positivt på denne utviklingen og mener at private aktører ofte kan levere mer fleksible og spesialiserte tjenester. De peker på muligheten for skreddersydde kurs og individuell oppfølging som eksempler på områder hvor private kan utgjøre en forskjell. Målet med reformen er nettopp å redusere byråkrati, øke fleksibiliteten og frigjøre ressurser som kan brukes på andre viktige områder, som for eksempel psykiatrien.
