I helgen begynte Meta AI – den kunstige intelligens-assistenten utviklet av teknologigiganten Meta – å dukke opp i norske brukeres Messenger-apper. Tjenesten, som allerede er integrert i plattformer som Instagram, WhatsApp og Facebook, gir brukerne mulighet til å stille spørsmål, generere innhold og utføre oppgaver direkte i samtaler. Samtidig har lanseringen vekket debatt om personvern og bruk av data til KI-trening.
Sen lansering i Europa etter regulatorisk kamp
Mens Meta AI ble introdusert i USA allerede i 2023, har Europa måttet vente. Årsaken er hovedsakelig EUs strenge personvernregelverk (GDPR), som stiller klare krav til hvordan selskaper som Meta kan bruke brukernes data. Før utrullingen i Europa våren 2025, måtte Meta gjøre endringer for å sikre at brukerne får informasjon om hvordan dataene deres benyttes, samt mulighet til å reservere seg mot at innhold brukes til å trene kunstig intelligens.
Tjenesten er nå tilgjengelig i blant annet Norge, Tyskland og Frankrike, og skal ifølge Meta fortsatt være under utvikling for bedre tilpasning til europeiske krav.
Hva er Meta AI – og hva kan den gjøre?
Meta AI er basert på Metas egen språkmodell, Llama 3.2, og fungerer som en integrert chatbot i Metas apper. Den kan svare på spørsmål og skrive tekster.
Blant det som skiller Meta AI fra flere konkurrenter, er at den er trent på data helt frem til nåværende dato. Det gir den et fortrinn i å kunne svare på dagsaktuelle spørsmål – et aspekt brukere allerede trekker frem som en viktig fordel sammenlignet med språkmodeller som er trent på data som ligger måneder tilbake i tid.
Kritikk fra norske personvernmyndigheter
Selv om teknologien er avansert, har innføringen av Meta AI ikke skjedd uten kontrovers. Forbrukerrådet og Datatilsynet har begge uttrykt bekymring for at Meta planlegger å bruke offentlige innlegg og bilder fra brukere til å trene sine AI-modeller. Dette har ført til klager og midlertidig utsettelse av enkelte treningsplaner i Europa.
Et særlig kontroversielt punkt er at meldinger sendt til Meta AI i Messenger ikke er kryptert. I praksis betyr dette at innholdet kan brukes til å forbedre modellen. Brukere anbefales derfor å ikke dele sensitiv informasjon med chatboten.
Det er heller ikke mulig å fjerne Meta AI-knappen fra Messenger, noe som har ført til frustrasjon blant enkelte brukere.
Begrenset norsk språkstøtte
En foreløpig svakhet ved Meta AI er manglende støtte for norsk språk. I dag støtter den engelsk, arabisk, fransk, tysk, hindi, indonesisk, italiensk, portugisisk, spansk, filippinsk, thai og vietnamesisk.
Meta opplyser at de arbeider med å utvide språkstøtten, men har ikke gitt noen konkret tidslinje for når full støtte for norsk kan forventes.
Konkurranse i et presset marked
Meta AI konkurrerer i et raskt voksende marked for kunstig intelligens-assistenter, der blant annet OpenAIs ChatGPT og Googles Gemini allerede har etablert seg. Ifølge Meta benytter også disse aktørene europeiske data for å trene sine modeller – et faktum selskapet bruker som forsvar i personverndebatten.
Samtidig skiller Meta AI seg ut ved å være tett integrert i daglige kommunikasjonsplattformer. Det gir selskapet et potensielt konkurransefortrinn, på samme måte som Grok er integrert med X. Forskjellen ligger i at FacebookWhatsApp og Instagram har henholdsvis 4,6, 1,7 og 2,6 millioner brukere, mens X har 1,9 millioner brukere i Norge.
Flere brukere gir forteller at de ser frem til å bruke Meta AI til å kryssjekke opplysninger fra Grok og Perplexity, som begge er KIer som er trent med data helt frem til nåtid. Det er alltid en fare for at KIer hallusinerer, derfor er kryssjekk helt nødvendig ved offentliggjøring av svar.
