I 1975 var flyreiser en romslig affære med varm mat og benplass. I 2025 er vi klemt inn som sardiner på boks. Hva skjedde?
Flyreiser i 2025 er en øvelse i tålmodighet. Setene er så trange at du er garantert uønsket intimkontakt med sidemannen, og serveringen? En plastboks med noe som vagt minner om mat – hvis du betaler for det. For femti år siden, i 1975, var flyturen en opplevelse: Nesten 90 cm seteavstand, varme måltider inkludert, og en følelse av at du faktisk var på vei til ferie, ikke en utholdenhetsprøve. Hvorfor? Svaret ligger i deregulering i USA, økonomisk press og EØS.
Deregulering
I 1978 vedtok USA Airline Deregulation Act, en lov som kastet luftfartsnæringen ut i et priskappløp. Før dette kontrollerte myndighetene priser og ruter, noe som ga flyselskaper som SAS og amerikanske Pan Am økonomisk rom til å tilby romslige seter og gratis måltider. Dereguleringen fjernet disse begrensningene, og flyselskaper måtte kjempe for å overleve. Resultatet? Flere passasjerer, lavere priser – og mindre komfort.
Norge var ikke immune. Gjennom EØS-avtalen, som trådte i kraft i 1994, adopterte vi EUs liberaliserte luftfartspolitikk, som igjen var inspirert av USA. Fra 1993 kunne EU/EØS-selskaper konkurrere fritt på norske ruter, og innen 1997 var også innenlandsmarkedet deregulert. Ifølge NOU 2019:22 (Fra statussymbol til allemannseie) førte dette til lavere priser og flere ruter, men også til et nådeløst kostnadspress. SAS og nykommeren Ryanair og Norwegian måtte kutte der det kunne kuttes for å kjempe seg frem i markedet, og det første som røk var benplassen.
Trangere seter
I 1975 kunne du lene deg tilbake i et sete med nesten 90 cm avstand til neste rad – nok til å krysse beina uten å treffe naboens kaffe. I 2025 er gjennomsnittlig seteavstand hos lavprisselskaper som Norwegian 15 cm. kortere mens SAS har kappet rundt ti cm på sine smalkroppsfly. Setebredden har også krympet én tomme – 2,54 cm. hos noen selskaper. Norwegian, med sine Boeing 737-800, har perfeksjonert kunsten å pakke passasjerer tett med tynnere, såkalte «slimline»-seter, som gir plass til flere rader, uten å endre flyets design.
Servering: Fra kylling til kaldt smør
I 1975 var flymaten en opplevelse. SAS og Braathens SAFE serverte varme måltider – kylling, pasta, til og med en liten dessert – inkludert i billetten. I dag er serveringen en øvelse i minimalisme. Norwegian tilbyr en «kjøp om bord»-meny. SAS har kuttet gratis mat på kortere ruter, du får nøye deg med en kopp kaffe og en kjeks hvis du er heldig. Ifølge NOU 2019:22 er dette en direkte konsekvens av kostnadspresset fra deregulering og lavprisselskaper, som har gjort «unbundling» – å selge alt fra mat til bagasje separat – til bransjestandard.
Lavprisselskaper: Ryaniar og Norwegians revolusjon
Fremveksten av lavprisselskaper har vært en real snuoperasjon i luftfarten, og i Norge er Norwegian et velkjent navn i denne klassen. Men la oss ikke glemme hvem som sparket i gang denne revolusjonen her til lands. I 1997 landet Ryanair i Norge, og satte umiddelbart en ny standard for ‘hvor billig kan det egentlig bli?’ Norwegian, grunnlagt i 2002, fulgte raskt etter. Begge selskapene har iherdig kuttet alt som ikke er absolutt nødvendig – farvel til gratis mat og raus bagasjekvote. Ryanair har imidlertid tatt minimalismen til et helt nytt nivå, med seterad som gjorde «knær-i-nabotrangt» til et begrep, og en meny som får selv den mest hardbarkede til å savne sykehusmat fra 80-tallet. Resultatet? Flyreiser er nå tilgjengelige for folk flest, men komforten har måttet vike. Vi har alle blitt forvandlet til prisbevisste passasjerer som gladelig aksepterer å sitte tettere enn sild i tønne.
Utrolig mye billigere
En flyreise fra Oslo Fornebu i 1975 ville beløpe seg til rundt 8.000 kroner tur retur, omregnet til dagens priser. Den samme reisen fra Torp flyplass i Sandefjord eller Gardermoen ligger i dag på mellom 1.250 til 2.500 kroner. Den rimeligste billetten vi fant kostet 744 kroner, men da uten bagasje.
Ifølge Flynytt klager passasjerer jevnlig på Norwegians tette seter, men billettprisene holder dem om bord.
I 2015 startet den amerikanske forbrukerorganisasjonen FlyersRights.org en kampanje for å innføre minimumskrav til setebredde og benplass. Organisasjonen leverte en formell begjæring til det føderale luftfartstilsynet FAA, og har siden fulgt opp med rettslige skritt for å presse frem endringer. Tre år senere, i 2018, vedtok den amerikanske Kongressen et lovvedtak som påla FAA å fastsette retningslinjer for setedimensjoner, både av hensyn til komfort og sikkerhet. Men ingenting skjedde. FAA valgte imidlertid å tolke oppdraget snevert, det vil si, de så på sikkerhetsaspektet ved trange seter og syntes det var akseptabelt. De valgte ikke å se på de helsemessige aspektene ved å sitte trangt lenge.
Også i nyere tid har temaet vært gjenstand for politisk oppmerksomhet. I desember 2024 gikk flere senatorer i USA, blant dem Richard Blumenthal og Maggie Hassan, ut med kritikk av flyselskapenes praksis med å kreve tilleggsgebyrer for bedre plassering og setekomfort. De etterlyste mer åpenhet og rettferdighet i prissettingen, og varslet mulig regulering av slike “junk fees”. I Europa har forbrukerorganisasjoner som britiske Which? rettet søkelyset mot krympende setestørrelser.
Men ingenting har skjedd. Nada. Men kanskje er det greit. De færreste ønsker seg tilbake til en tid der det kostet 8.000 kroner å fly til London. Og – løsningen er jo der. Korpulente folk må slanke seg, de høye må praktisere yoga for tøyelighet.
Hadde du hadde glemt det i forkant av påsken, kan du bare skylde på deg selv.
