Med usikkerhet i globale markeder, svekket kronekurs og stagnerende produktivitet, står norsk økonomi overfor betydelige utfordringer. Statistisk sentralbyrå (SSB) peker i sin ferske analyse på at den økonomiske motvinden kan vedvare i flere år fremover.
Norsk økonomi går inn i 2025 med langt fra optimale vekstforutsetninger. I Økonomiske analyser 1/2025, publisert av Statistisk sentralbyrå, fremstår den globale situasjonen som en alvorlig risikofaktor. Samtidig viser nøkkeltallene fra Fastlands-Norge et svakere bilde enn ønskelig: næringslivet investerer lite, produktivitetsveksten er laber, og arbeidsledigheten stiger. Usikkerheten brer seg – både i makrotallene og i stemningen blant husholdninger og bedrifter.
Økt geopolitisk uro og proteksjonisme presser verdensøkonomien – og Norge
Den mest umiddelbare og omfattende risikofaktoren er den økende internasjonale uro og fragmentering. Gjeninnføringen av Donald Trump som amerikansk president har ført til en rekke proteksjonistiske tiltak, inkludert høye tollsatser på import fra både EU, Kina og naboland som Mexico og Canada. Ifølge SSBs scenariomodeller forventes disse tiltakene å vedvare ut hele prognoseperioden frem til 2028, med betydelige konsekvenser for verdenshandelen og norsk eksport.
De økonomiske utsiktene i viktige handelspartnere som Tyskland, Frankrike og Storbritannia er svake. Eurosonen viser tegn til stagnasjon, og den tyske økonomien har knapt hatt vekst siden 2019. Dette rammer norsk eksportindustri direkte. Samtidig svekkes de institusjonelle rammene for internasjonalt samarbeid. FN, Verdens handelsorganisasjon og NATO står alle overfor interne splittelser. Med økende politisk usikkerhet i både USA og Europa reduseres forutsigbarheten som er avgjørende for langsiktige investeringer.
En annen negativ konsekvens av uroen er presset på den norske kronen. Valutaen er allerede på historisk svake nivåer, og videre svekkelse kan gi økt inflasjon og dyrere import. Dette kommer på toppen av en periode preget av høy prisvekst, spesielt i 2022 og 2023, og det gjør det vanskeligere å sikre stabil kjøpekraft for norske husholdninger.
Lav investeringstakt og svak produktivitetsvekst i Norge
Innenlands forsterkes den negative utviklingen av lav investeringslyst i næringslivet og svak produktivitetsvekst. Investeringene i Fastlands-Norge falt med nesten 5 prosent i 2024 og ventes å holde seg lave i tiden fremover. Petroleumsinvesteringene har flatet ut og forventes å falle i årene som kommer. Samtidig peker SSB på at næringsinvesteringene utenfor petroleumssektoren heller ikke tar seg opp.
Produktivitetsveksten har vært nedadgående i over et tiår, og Norge står nå i fare for å sakke akterut i forhold til sine handelspartnere. Dette er spesielt bekymringsfullt fordi produktivitet er avgjørende for å opprettholde velferdsnivået og konkurranseevnen i en aldrende befolkning.
Arbeidsledigheten har økt til 4 prosent, etter å ha ligget lavt i flere år. Antall planlagte nedbemanninger har økt, særlig innen industri og offentlig sektor. I tillegg rapporterer flere bransjer om svakere etterspørsel og redusert lønnsomhet. Dette kan skape ringvirkninger som gir ytterligere press på sysselsetting og forbruk.
Usikker bolig- og valutamarked og høy styringsrente
Boliginvesteringene viser tegn til svakhet, med nedgang i igangsetting og færre salg i bruktmarkedet. Dette henger sammen med den høye styringsrenten, som har ligget på 4,5 prosent siden desember 2023 – det høyeste nivået siden finanskrisen. Selv om inflasjonen har avtatt noe, er prisveksten fortsatt over målet til Norges Bank, noe som begrenser mulighetene for raske rentekutt.
Rentenivået belaster husholdningene, hvor mange sitter med høye boliglån etter år med boligprisvekst og lave renter. Økt rente og svakere reallønnsvekst reduserer dermed kjøpekraften for mange husholdninger, og svekker utsiktene for privat konsum.
Tegn til stabilisering – men fortsatt stor usikkerhet
Tross den negative utviklingen finnes det enkelte lyspunkter. Prisveksten (KPI) falt til 3,1 prosent i 2024, ned fra 5,5 prosent året før. Reallønnsveksten var positiv, og husholdningenes konsum ser ut til å ta seg noe opp. Offentlig etterspørsel, særlig knyttet til forsvarsinvesteringer, har også bidratt til å støtte opp under aktivitetsnivået.
SSB peker også på en forventet svak oppgang i produktiviteten og stabil inflasjon i årene fremover – under forutsetning av at den geopolitiske situasjonen ikke forverres ytterligere. I eurosonen er det indikasjoner på at en ekspansiv finanspolitikk kan bli gjennomført, noe som potensielt kan bidra til økt etterspørsel også etter norske varer.
Alt i alt preges 2025-utsiktene for norsk økonomi av betydelig usikkerhet og flere negative drivkrefter. En fragmentert verdensorden, svekket handelssamarbeid, svakere krone, og lav investeringsaktivitet tegner et utfordrende bilde for norsk næringsliv og husholdninger. Lyspunktene finnes, men er få – og sårbare for internasjonale tilbakeslag.
