Hvordan forklare noe så komplekst som at det ikke er sikkert at Trumps toll-bravader fører til kraftig inflasjon? La oss starte med Skrue McDuck og Milton Friedman!
Når politiske beslutninger som tollsatser debatteres, dukker påstanden “nå bli det inflasjon” opp, nesten i samme åndedrag. Men begrepet inflasjon er både abstrakt og forvirrende. Men ved hjelp av tegneseriehistorien om Skrue McDucks pengebinge og innsiktene til økonomiprofessor Milton Friedman, uten at du må ha en doktorgrad i sosialøkonomi.
Toll og inflasjon forklart med Donald Duck og Friedman
Hva skjer når enorme mengder penger plutselig slippes løs i et samfunn? En klassisk Donald Duck-historie gir et slående bilde: En tornado løfter Skrue McDucks ikoniske pengebinge og sprer mynter og sedler over hele Andeby. Folk plukker opp pengene og begynner å bruke dem fritt. Resultatet? Prisene stiger raskt, fordi “alle har mer penger å bruke.”
Denne tegneserieepisoden brukes av seriøse økonomer for å illustrere et sentralt poeng i den såkalte monetaristiske økonomiske teorien, særlig kjent gjennom nobelprisvinneren Milton Friedman. Han hevdet at “inflasjon alltid og overalt er et monetært fenomen.” Det vil si: Prisene i samfunnet stiger over tid først og fremst hvis det finnes mer penger enn det finnes varer og tjenester å kjøpe.
Friedmans teori kan oppsummeres med en enkel formel:
MV = PY,
hvor M er pengemengde, V er hvor raskt pengene sirkulerer, P er prisnivået og Y er verdien av det som produseres. Øker M (pengemengden), uten at produksjonen (Y) vokser tilsvarende, vil prisene (P) stige – altså inflasjon.
Men hva har dette med toll å gjøre?
Når en regjering, som under Donald Trump, innfører toll – altså en ekstra avgift på importerte varer – øker prisen på disse varene. Hvis en T-skjorte fra Kina før kostet 100 kroner, kan den koste 110 med 10 % toll. Dette er en prisøkning, men det er ikke automatisk inflasjon i Friedmans forstand.
Fra et rent monetaristisk perspektiv skjer inflasjon først hvis myndighetene samtidig øker pengemengden – for eksempel ved å trykke mer penger, eller senke renten slik at det blir lettere å låne. Hvis pengemengden derimot forblir stabil, vil forbrukere ganske enkelt tilpasse seg: De kjøper billigere alternativer, kanskje produsert i eget land, eller kjøper mindre.
Så hvorfor er folk redde for inflasjon likevel?
I praksis viser det seg at teori og virkelighet ofte ikke går helt hånd i hånd. Her er noen grunner til at mange amerikanere frykter at Trumps tollpolitikk kan føre til inflasjon:
- Folk merker prisøkninger direkte. Når varer som klær, elektronikk og biler blir dyrere, føles det som inflasjon – selv om det bare er enkelte varer som har blitt dyrere. Psykologisk spiller det ingen rolle hva økonomer kaller det.
- Det finnes få alternativer. USA importerer mye, og innenlands produksjon kan ikke alltid erstatte alt som importeres. Det tar tid å bygge fabrikker og sikre råvarer. I mellomtiden blir prisene værende høye.
- Toll fører til gjengjeldelse. Land som Kina og EU svarer med egne tollsatser på amerikanske varer. Dette kan føre til høyere kostnader i USA, særlig på mat og råvarer, og forverre prispresset.
- Folk forventer at sentralbanken vil gripe inn. Dersom økonomien svekkes som følge av handelskrig, kan den amerikanske sentralbanken velge å senke renten eller trykke penger – noe som kan føre til økt inflasjon i tråd med Friedmans teori.
- Tidligere inflasjon skaper varige bekymringer. Etter pandemien opplevde USA den høyeste inflasjonen på flere tiår. Det gjør befolkningen ekstra følsom for nye prisøkninger, uansett årsak.
Når teori møter virkelighet
Milton Friedmans monetaristiske teori fungerer godt som et kompass over tid – den viser at varig inflasjon handler om pengemengde, ikke enkeltpriser. Men i praksis spiller også psykologi, forventninger, og globale verdikjeder inn. I dagens integrerte økonomi kan en toll på kinesiske varer påvirke bilproduksjon i Mexico og matvarepriser i USA.
Dessuten har vi såkalte “klebrige priser” – når noen priser går opp, følger andre etter. Hvis importerte biler blir dyrere, hever kanskje amerikanske produsenter prisene også, fordi de vet at forbrukerne ikke har mange alternativer. Dette kan føre til en bredere prisstigning enn Friedman ville forventet.
Konklusjon: Når Skrues penger flyr og teoriene testes
Historien om Skrue McDuck illustrerer hvordan økt pengemengde kan føre til inflasjon – akkurat slik Friedman advarte mot. Men i dagens globale og komplekse økonomi er det ikke bare antall pengesedler som avgjør. Toll, produksjonskapasitet, forventninger og internasjonale konflikter spiller også inn.
Så selv om toll alene ikke burde skape inflasjon ifølge monetaristene, kan den oppleves som inflasjon, og i verste fall bidra til det – særlig hvis den utløser pengepolitiske tiltak eller endrer folks forventninger. Derfor er det ikke så rart at amerikanerne ser på toll som en trussel mot prisstabiliteten – selv om økonomiteorien sier noe annet.
Derfor, neste gang du leser eller hører en kommentator, som hevder skråsikkert at Trumps politikk vil føre til inflasjon, vet du nå at det slettes ikke er sikkert at kommentatoren får rett. Den som lever får se.
